Sumy omringes, Kharkiv trues – og sanksjonspakken som ikke vil virke er på vei

Sumy: Russiske styrker trenger inn i skogen nord for byen

Russiske styrker har bekreftet at de har rykket inn i skogbeltet umiddelbart nord for Sumy by fra to retninger – fra nord og fra øst. Russiske droner opererer nå over selve byen, og artilleriet rekker allerede sentrum. 11. juli traff tre russiske styrte bomber befolkede deler av Sumy og drepte fire sivile, inkludert en 13 år gammel jente. 17 ble såret.

Sumy er en by med rundt 250.000 innbyggere. Noen innbyggere har allerede klaget offentlig over at ingen formell evakueringsordre er utstedt, til tross for at forsyningsveiene inn til byen gradvis snevres inn. Dette er det samme mønsteret vi så i Kostiantynivka og Lyman: Zelenskyj-regjeringen vegrer seg mot å beordre evakuering fordi det erkjenner at russisk kontroll nærmer seg – og erkjennelsen er politisk kostbar. Resultatet er at sivile sitter igjen i byer som er i ferd med å bli fanget i en knipertang.

Kharkiv: Russiske styrker i skogen – og Oreshnik i sikte

I Kharkiv-regionen rapporteres det om russiske styrker som nå beveger seg inn i skogsområder tett inntil selve Kharkiv by – samme taktikk som i Sumy: trekronene gir beskyttelse mot ukrainske FPV-droner, men gir russiske droneoperatører posisjonene de trenger for å ramme ukrainske stillinger inne i byene. Kharkiv er langt mer komplisert enn Sumy: over én million innbyggere, enorm industriell infrastruktur og – ifølge meldinger fra innsidekilder – omfattende underjordiske anlegg bygget av Sovjetunionen under de store industrifabrikkene, inkludert det som en gang var Sovjet-unionens mest berømte og prestisjetunge tankfabrikk.

Det er i denne sammenhengen Oreshnik-systemet blir relevant på en helt ny måte. Systemet ble opprinnelig fremstilt som en strategisk avskrekker mot vestlig infrastruktur. Men dets reelle operasjonelle formål ser nå ut til å være et annet: å penetrere nettopp disse sovjet-bygde underjordiske anleggene under Kharkivs industrikomplekser – anlegg som konvensjonelle bomber ikke når ned til. Dersom et russisk stormangrep på Kharkiv kommer, vil Oreshnik sannsynligvis brukes mot disse målene.

Siegringen rundt Slavjansk og Kramatorsk strammes

I Donetsk-regionen rapporterer Rybar – en av de mer pålitelige russiske militærkanalene – om intense kamper rundt Dobropillja vest for Slavjansk-konurbasjonen. Russiske styrker har ifølge de samme kildene brutt gjennom og nærmer seg nå Dujivka, som i praksis er en sørlig forstad til Kramatorsk. En bro på en av de viktigste vestlige tilfartsveiene til Slavjansk er allerede ødelagt. Bensinstasjoner i og rundt begge byer ødelegges metodisk. Mønsteret er det samme som vi så forut for Kostiantynivka og Avdijivka: logistisk kvelning i forkant av selve stormingen.

Lyman: den formelle russiske kunngjøringen av full kontroll over byen er fremdeles ikke kommet. Sannsynligvis venter russisk forsvarsdepartement på at en ukrainsk motangrepsgruppe nord for byen er eliminert. At den kommanderende offiseren i Lyman denne uken offentlig sa at hans styrker «kontrollerer alle veier inn og ut av Lyman» er i praksis en bekreftelse på at utfallet allerede er avgjort.

Patriot-løftet som ikke er noe løfte

Trump kunngjorde under NATO-toppmøtet at Ukraina ville bli gitt lisens til å produsere Patriot-missilsystemet, og ifølge noen rapporter overlevert selve konstruksjonstegningene. Det er nødvendig å si dette klart: Trump har ikke rettslig kompetanse til å gi bort intellektuelle eiendomsrettigheter som tilhører et privat selskap. Raytheon eier patentet og produksjonsrettighetene til Patriot. Japan fikk lisens i 2014 – det tok et tiår før produksjon begynte, og den løper nå på rundt 50 interceptorer i året. Det er ikke nok til å dekke Ukrainas forbruk i to uker. Tyskland fikk lisens i 2022 – det pågår fortsatt diskusjoner om valg av fabrikktomt.

Ukraina er et land i aktiv krig, der fabrikker bombes regelmessig. En realistisk tidslinje for ukrainsk Patriot-produksjon er ikke fem år – det er et spørsmål uten realistisk svar. Løftet er enten uinformert eller kynisk: et svar til Zelenskyj som gir ham noe å vise frem, uten at noe faktisk leveres. Russland vil uansett tolke det som ytterligere vestlig eskalering.

Graham og Blumenthal: «Sanksjonene fra helvete» er på vei – men vil de virke?

Senatorene Lindsey Graham og Richard Blumenthal kunngjorde fredag at de har nådd en avtale med Trump-administrasjonen om en oppdatert versjon av Sanctioning Russia Act, etter å ha arbeidet med lovforslaget i nær to år. Lovforslaget ville gi Trump fullmakt til å innføre tolltariffer på opptil 500 prosent mot land som kjøper russisk olje, naturgass og uran. Graham erklærte i Kyiv at han aldri har vært mer optimistisk – hans tiende krigsbesøk til Ukraina.

Det er to åpenbare problemer. Det første: Hvitehuset har ikke bekreftet støtten offentlig, og Graham har sagt at Trump «har gitt grønt lys» allerede i januar – uten at noe skjedde. Det andre: i en situasjon der global diesel handles til 135 dollar fatet, europeiske gassreserver er på historisk bunnivå, og Hormuzstredet igjen er under press, er det vanskelig å forestille seg at USA vil innføre sanksjoner som ville sende energimarkedene inn i et nytt sjokk og ramme Kina, India og Brasil – og dermed den amerikanske egen importøkonomien. Timingen er den stikk motsatte av god: da Graham først lanserte ideen, var det et globalt energioverskudd. Nå er det knapphet på bred front.

Kina stanser heliumeksport – og varsler motreaksjon

Kina kunngjorde 10. juli et umiddelbart, midlertidig forbud mot heliumeksport. Helium er kritisk for halvlederproduksjon – brukt i kjøling av wafere, plasmaetsing, litografikk og lekkasjedeteksjon. Kina importerer over 85 prosent av sitt helium, der Qatar har stått for mer enn halvparten av kinesiske importvolumer – og Qatar-leveransene er kraftig redusert etter angrepet på Ras Laffan i februar. Forbudet er primært defensivt – Kina beskytter sin egen halvlederindustri. Men siden kinesiske selskaper fungerer som mellommenn som videreeksporterer russisk helium til Europa, vil forbudet stramme til et allerede presset globalt heliummarked ytterligere.

Det er en advarsel. Dersom USA skulle gå videre med Grahams sanksjonslov og direkte kollidere med Kina over russisk oljeimport, er kinesisk svar ikke lenger hypotetisk: Beijing vil sannsynligvis begynne å stanse eksport av sjeldne jordarter, tungsten og andre kritiske innsatsvarer der Kina besitter tilnærmet monopol. Det er den logikken som gjør sanksjonspakken mot Russland til en potensiell bumerang mot vestlig industri.

Russlands dieseleksportforbud og den doble energikrisen

Russlands forbud mot dieseleksport frem til 31. juli, kunngjort 8. juli etter ukrainske angrep mot raffinaderier, har sendt europeiske dieselmarginspriser til rekordnivåer på 60,70 dollar per fat over råoljeprisen. Russland sto for rundt 11 prosent av global dieseleksport i 2025. Kombinert med reduserte leveranser fra Hormuz-regionen er pressen på dieselmarkedet nå intens.

Det paradoksale bildet: Vesten jubler over ukrainske angrep mot russiske raffinaderier. Vesten tilrettelegger for disse angrepene. Og Vesten sitter nå med den dieselkrisen angrepene delvis bidrar til å skape – i tillegg til den energikrisen Persiabukta-krigen allerede har skapt. Det er ikke en prognose. Det er det som skjer akkurat nå.

Den store strategiske situasjonen: Militær seier er Russlands eneste agenda

Alt peker i samme retning. Lavrov sier at alle forhandlingsreserver er brukt opp. Peskov har to ganger på én uke erklært at det som pågår er en reell krig, ikke en spesiell militæroperasjon. Russiske styrker omringer Sumy og nærmer seg Kharkiv. Donbass nærmer seg sin avgjørelse. Ukraina mangler Patriot-interceptorer. Europa mangler diesel og gass. Og den eneste konkrete diplomatiske begivenheten på horisonten er et møte i Frankrike 13. juli i «koalisjonen av de villige» – en gruppering uten Russland ved bordet, uten noen realistisk inngang til fredsforhandlinger, og uten noe nytt å tilby utover forpliktelsene som allerede er gitt og ikke holdt.