Putin varsler kraftigere angrep – og hinter om Oreshnik. Kyiv har ingenting å slå tilbake med

Putin til Folkefronten: Hvert angrep vil bli kraftigere enn det forrige

Mandag holdt Vladimir Putin tale til den russiske Folkefrontens kongress – en paraplybevegelse etablert i 2011 for å gi Kreml en sivil mobiliseringsbasis. Anledningen er parlamentsvalget i september, men budskapet dreide seg om krigen. Putin besøkte en utstilling av russisk forsvarsteknologi, inkludert et mock-up av Pantsir-luftvernssystemet, og uttalte ifølge TASS-nyhetsbyrået: «Russland vil svare Ukraina med like mynt – og angrepene vil bli langt kraftigere. Vår respons vil alltid være proporsjonal. Uansett hvor inne i Russland de forsøker å slå til, vil vår gjengjeldelse være langt mer kraftfull. Og fienden vil kjenne det.»

Det er et dobbelt budskap. For det første bekrefter Putin at Russland nå fører en politikk med trappetrinnsvise gjengjeldelsesangrep etter hvert ukrainsk angrep mot russisk territorium. For det andre signaliserer han at disse angrepene vil eskalere i kraft – ikke stagnere. Hva dette i praksis betyr er ikke vanskelig å avkode: Russland har siden 2022 bygget opp et arsenal som ikke fantes ved krigens begynnelse – Geran-4-droner med jetmotor og optisk styring, Iskander-M ballistiske missiler i høyproduksjon, Zirkon-hypersoniske kryssermissiler og en ny rekke stealth-missiler som KH-69 og Banderol. Alt dette kan øke i omfang og presisjon. Og over alt hviler Oreshnik-systemet.

Oreshnik er et mellomdistanse ballistisk missilsystem som til nå har vært brukt tre ganger mot Ukraina, samtlige med inerte sprengladninger – det russiske forsvaret har fremstilt dem som tester, ikke kampangrep. Når Putin snakker om angrep som vil bli «langt kraftigere», er det vanskelig å tolke det som noe annet enn en antydning om at Oreshnik snart vil bli brukt med fullt konvensjonelt sprengstoff – og mot infrastruktur- og kommandomål i Kyiv.

Ukrainas dronemassive mot Moskva: Alt ble skutt ned

Ukraina gjennomførte natt til 13. juli det etter sigende største droneanslaget mot Moskva-regionen siden krigens begynnelse. Rundt 300 droner ble sendt av gårde. Ifølge russiske myndigheter ble samtlige skutt ned – de fleste over åkre og skoger i Vest-Russland, noen over Moskvas forstadsringer. Et lite antall nådde Moskva-regionens grenser, men ingen trengjennom til sentrum. Ingen kjente bygninger eller anlegg i Moskva ble rammet.

Videoopptak viser branner i et datsja-samfunn utenfor Moskva, trolig forårsaket av nedskytte droner som krasjet i boligstrukturer. Det er ingen indikasjon på at Ukraina siktet mot dette området – slikt skjer når luftforsvaret bekjemper droner over tett befolkede forsteder. Det er en tragisk, utilsiktet konsekvens av krigens logikk.

Det overordnede bildet er likevel klart: Ukrainas kapasitet til å trenge inn i dypt russisk luftrom, nå Moskva og ramme raffinaderier og industrianlegg, er dramatisk svekket sammenlignet med kampanjens høydepunkt for noen uker siden. Det russiske luftforsvaret er reorganisert, mobile systemer er redistribuert, og Russlands elektroniske mottiltak mot ukrainske droner er skjerpet.

Kyiv er åpent – og Zelenskyj bekrefter det selv

Ukrainas luftforsvar klarte under angrepet mot Kyiv 6. juli ikke å skyte ned et eneste av de 23 ballistiske missilene og seks Zirkon-missilene som ble avfyrt. Luftforsvarstalsperson Jurij Ihnat bekreftet at lageret av Patriot-interceptorer er uttømt: «For å skyte ned ballistiske missiler trenger du noe å skyte dem ned med.» Zelenskyj selv opplyste 9. juli at det ikke er fastsatt noen dato for nye leveranser av PAC-3-interceptorer, men at han forventet at de ville komme. «Vi har ingen datoer ennå, men det vil komme flere PAC-3-er.»

Det er et historisk lavmål. Ukrainas luftromsovervåking kan fremdeles oppdage russiske missiler. Ukrainsk teknisk kompetanse er usedvanlig høy. Men uten interceptorer å avfyre er Patriot-systemene dekorasjon. Kyiv har i praksis ikke noe forsvar mot ballistiske missiler.

Dette endrer den militærstrategiske situasjonen fundamentalt. Russiske Su-34-bombefly kan nå nærme seg Kyiv uten risiko for å bli angrepet av ukrainsk luftforsvar og slippe FAB-bomber med langt større eksplosiv kraft enn noe missil. Russland har hittil vist tilbakeholdenhet med å utnytte dette. Men som Putin selv sier: det vil eskalere.

Financial Times: Kostiantynivka «nærmer seg fall» – en uke etter at det falt

En kuriositet verdig oppmerksomhet: Financial Times publiserte mandag en lengre analyse av kampen om Kostiantynivka under tittelen «Russland nærmer seg byen som fikk Kreml til å skinne» – en referanse til at byens fabrikker historisk produserte rubinstjernen på Kremls tårn. Artikkelen antyder at Kostiantynivka «sannsynligvis» vil falle og erkjenner at tapet vil åpne for videre russisk fremrykning mot Slavjansk og Kramatorsk.

Det er bemerkelsesverdig, for Kostiantynivka falt for over en uke siden – bekreftet gjennom russisk forsvarsdepartementets egne videoopptak og Zelenskyjs forgjeves tilbakevisning. Lyman er tilsvarende i praksis under fullstendig russisk kontroll, uten at en formell kunngjøring er kommet. Den ledende britiske finansavisen skriver analysen sin som om slaget ennå ikke er avgjort. Det er ikke journalistisk forsiktighet – det er narrativ styring.

Fronten: Fremrykning overalt

Slagmarken 13. juli presenterer det samme bildet som de foregående ukene, bare mer fremskredent. I Sumy-regionen omringes selve Sumy by gradvis fra nord og øst. I Kharkiv-regionen intensiveres kampene om Bilohirivka. I Zaporizjzja-regionen pågår kamper om Jubiletne, en liten by nord for Orehiv, der russisk kontroll vil stenge de gjenværende tilfartsveiene til Orehiv. Dujivka, sør for Kramatorsk, er under stormangrep. Og i Lyman-sektoren er ukrainske motangrep blitt avvist og pågår med stadig lavere intensitet – et klassisk tegn på at forsvareren nærmer seg sammenbrudd.

Russland investerer nå 26 prosent av BNP – et nivå som overgår alle vestlige land og begynner å nærme seg kinesisk nivå, og dette skjer mens landet også fører krig. Dette er det Putin refererer til når han snakker om en krig som forsterker Russlands økonomi og selvtillit snarere enn svekker dem. For Putins tilhørere er budskapet enkelt: vi kjemper mot hele den kollektive Vesten og vinner.

Europa finansierer det den sier den vil stoppe

En av krigens mest paradoksale tallrekker ble igjen synliggjort denne uken: EUs gassreserver er på historisk lavmål, og Europa har svart med å øke sine kjøp av russisk LNG med 18 prosent siste måned – selv mens EU vedtar nye sanksjoner mot russisk energi og støtter ukrainske angrep på russiske raffinaderier. Russland planlegger ifølge ubekreftede, men troverdige meldinger å ferdigstille de gjenværende juridiske og kommersielle spørsmålene rundt Power of Siberia 2-gassrørledningen til Kina i september. Dersom det skjer, vil Russland gradvis fase ut den europeiske gassbridgen – på sine egne premisser, i sin egen takt.

Europa er ikke i ferd med å kvele Russland energiøkonomisk. Det finansierer det inntil det kan slutte å gjøre det. Og da vil Russland allerede ha ordnet med en erstatning.