Peskov i Die Weltwoche: SMO-en er over i navn
Russlands pressesekretær Dmitrij Peskov ga 7. juli et langt intervju til det sveitsiske tidsskriftet Die Weltwoche – og gjentok, ord for ord, det han sa til Kremls husjournalist Pavel Zarubin bare dager tidligere. Ifølge TASS var budskapet eksplisitt: «De sender våpen, de forsyner Kyiv-regimet med ammunisjon. De forsyner Kyiv-regimet med militære rådgivere. De forsyner Kyiv-regimet med satellittovervåkingsresultater. De gir sine satellitter i totalrådighet til Kyiv-regimet. De bruker kunstig intelligens for å lette Kyiv-regimets militære aktiviteter. Om det ikke er direkte involvering, hva er det da? […] Det er ikke lenger en spesiell militæroperasjon. Det er en krig, en fullskala krig.»
Det er andre gang på tre dager Peskov sier dette – og nå i et intervju med et vestlig medium. Peskov la til at en endelig løsning på konflikten i Ukraina bare er mulig gjennom fremveksten av en helt ny sikkerhetsarkitektur i Europa – noe som i praksis er ensbetydende med å si at forhandlinger er umulige. Ingen vestlig regjering vil godta betingelsene en slik arkitektur ville innebære fra russisk side, og det vet både Peskov og Putin. Å sette listen så høyt er ikke en fredsplan – det er en erklæring om at militær avgjørelse er det eneste russerne nå forventer.
Peskov skisserte fire råd til Europa: anse ikke Russland som en trussel, lytt til Russlands bekymringer, ignorer dem ikke, og gjenoppta dialogen så snart som mulig. Det er fire råd som har vært gjentatt av russiske ledere i over 20 år – og som konsekvent er blitt avvist. Peskov la også til at den nåværende generasjonen av europeiske ledere ikke er i stand til å nå frem til noen meningsfull forståelse med Russland, men at kanskje en fremtidig generasjon vil være i stand til det. Det er ikke en invitasjon til dialog. Det er en avskrivning.
Geran-4: Russland etablerer droneinterdiktør dypt inne i Ukraina
På slagmarken er det en teknisk utvikling av potensielt avgjørende karakter. Det russiske forsvarsdepartementet publiserte videomateriale fra angrep med Geran-4-droner mot lokomotiver og lastebilparkeringer i Kharkiv- og Pavlohrad-regionen. Kvaliteten på opptakene er bemerkelsesverdige – krystallklare, detaljerte, presise bilder sendt i sanntid fra droner langt inne på ukrainsk territorium, uten bruk av Starlink-signaler.
Den eneste logiske forklaringen er at Russland nå bruker sitt eget satellittsystem, Rassvet – Russlands svar på Starlink – til å guide optisk styrte droner i sanntid. Putin antydet for to uker siden at systemet snart ville være operativt. Det ser nå ut som om det allerede er det, i hvert fall delvis. Geran-4, ifølge ukrainsk informasjon en komplett redesign med jetmotor snarere enn propellmotor, kan dermed operere som en presisjonsinterdiktør mot jernbaner, kjøretøyer og forsyningsdepotter langt vest for frontlinjen – uten å bli ledet av signaler som kan jammes med vestlig elektronikk. Russland gjennomfører dermed for første gang i krigen det som i militær terminologi kalles operativ interdiktjon av motstanderens logistikk – noe som hittil bare har vært mulig for stormakter med fullstendig luftoverlegenhet.
Dobropillja under angrep – innringing av Slavjansk tar form
På frontlinjen er det rapporter om at russiske styrker har trengt inn i Dobropillja vest for Slavjansk-konurbasjonen. Dersom dette bekreftes, vil det dramatisk endre det operative bildet rundt Slavjansk og Kramatorsk: russerne ville ikke bare presse inn fra øst, men ha begynt å stenge veiene vestover. Ukrainske soldater som forsvarer disse to byene ville i så fall stå overfor utsikten til å bli omringet på åpent steppeland – et scenario som, som vi så etter Ugledars fall i oktober 2024, resulterer i katastrofale tap.
Rapporter fra den slavjanske termiske kraftstasjonen like ved byens perimeter antyder at russiske rekognoseringsgrupper nå holder seg inne på anleggets område, til tross for ukrainske meldinger om at de ble drevet tilbake. Slagmarken bekrefter konsekvent et enkelt mønster: ukrainsk offisiell kommunikasjon melder om suksess, og noen dager etterpå viser det seg at situasjonen var verre enn oppgitt.
NATO i Ankara: Trump, Erdogan og det egentlige utbyttet
NATO-toppmøtet i Ankara ble avsluttet 8. juli med en erklæring om at alliansen ville bidra med 70 milliarder euro i militær støtte til Ukraina i 2026, og tilsvarende i 2027. Det er ikke nye penger, men en koordinering av eksisterende forpliktelser. Trump erklærte toppmøtet «svært vellykket» og roste Erdogan for å ha vært vertskap.
Det virkelige utbyttet av toppmøtet var imidlertid ikke Ukraina-forpliktelsene, men de bilaterale avtalene mellom Washington og Ankara. Trump kunngjorde at USA vil oppheve sanksjonene mot Tyrkia – innført etter at landet kjøpte det russiske S-400-systemet – og signaliserte at han vurderer å selge F-35-jagerfly til Tyrkia. Dette er en dramatisk omvending: Tyrkia ble kastet ut av F-35-programmet i 2019 nettopp på grunn av S-400-kjøpet. Netanyahu protesterte kraftig og kalte Tyrkia et regime «infisert av Det muslimske brorskap», men Trump lot seg ikke stoppe.
Trump gjentok dessuten sin Grønland-ambisjon eksplisitt fra podiet i Ankara – en allianse hvis stiftelsespakt forbyr territorielle krav mot egne medlemmer. Og han latterliggjorde Spania som en «forferdelig NATO-partner». Europeiske ledere smilte og applauderte, mens de ifølge samstemmige rapporter i kulissene er dypt bekymret for at den amerikanske forpliktelsen til artikkel 5 er hul.
Iran: Begravelsen som begravde regime-change-teorien
Khameneis statsbegravelse i Teheran er blitt den geopolitisk mest betydningsfulle enkeltbegivenheten de siste ukene. Det iranske statsapparatet anslår at mellom 15 og 40 millioner mennesker tok del i seremoniene fordelt over flere dager i Teheran og Qom. Financial Times anslo 12 til 15 millioner deltakere i selve prosesjonen 6. juli alene. Nøyaktige tall er umulige å verifisere, men bildene taler for seg selv.
Hele det strategiske premisset for det israelsk-amerikanske angrepet på Iran 28. februar var at regimet var upopulært, at det var et korthus som ville falle ved første puff. Massenes fremmøte til en begravelse preget av sorg og rasende krav om hevn mot USA og Israel forteller en annen historie. Dette er ikke et regime på randen av kollaps. Det er et regime som nå er sterkere innenrikspolitisk enn det har vært på mange år – styrket av en nasjonal tragedie, bekreftet i sin fiendtlighet mot Vesten, og i ferd med å motta russiske Su-35-jagerfly.
Iran skjøt 7. juli på nytt på tre kommersielle fartøyer i Hormuzstredet. USA slo tilbake med luftangrep mot iranske posisjoner og gjeninnførte sanksjoner på iransk oljeeksport. Brentoljeprisen steg med over 5 prosent på nyhetene. Memorandumet fra 28. februar holder teknisk sett fortsatt, men det rakner.
Se og hør mer
Videoer, klipp og innslag knyttet til temaet.