Medvedev i Teheran, Su-35 til Iran, og russisk krigsskip jager bort tysk kystvakt i Østersjøen

Russlands to mektigste menn – begge i bevegelse

Mens Vladimir Putin sendte en personlig lykønskningsbrev til Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko i anledning landets uavhengighetsdag – en dag russerne også markerer som frigjøringen av Minsk fra nazistene i 1944 – var Russlands nestleder i hierarkiet, Dmitrij Medvedev, i Teheran for å delta i den statlige begravelsen av Irans tidligere øverste leder Ayatollah Ali Khamenei. Khamenei ble drept i et amerikansk-israelsk angrep mot hans bolig 28. februar i år.

Medvedev deltok som Putins spesialutsending og ble mottatt av Irans president Masoud Pezeshkian og utenriksminister Abbas Araghchi. Begravelsesseremoniene, som ventes å trekke mellom 15 og 20 millioner mennesker, strekker seg frem til 9. juli, da Khamenei begraves i fødebyen Mashhad. Irans nye øverste leder, Mojtaba Khamenei – som ble alvorlig såret i det samme angrepet som drepte faren – er av sikkerhetshensyn ikke ventet å møte offentlig under seremoniene.

Medvedevs tilstedeværelse i Teheran er ikke begrenset til den seremonielle dimensjonen. Som fungerende leder av Russlands militærindustrielle kommisjon – organet som i praksis styrer den russiske forsvarsindustrien – er det åpenbart at besøket også har et operativt innhold.

Su-35 til Iran: Leveransene nærmer seg

I dagene rundt Medvedevs reise har russiske Telegram-kanaler publisert artikler om at produksjonen av Su-35-jagerfly til Iran nå er i høy gang. Ifølge The Defense News er mellom 19 og 20 fly nå ferdigstilt ved fabrikken i Komsomolsk-na-Amure, der de lagres mens Iran ferdigstiller moderniseringen av Hamadan flystasjon. Lekket dokumentasjon har tidligere vist at Iran har bestilt totalt 48 Su-35 i en avtale verdt rundt 6,5 milliarder dollar, med leveranser planlagt frem til 2028. Kyiv Post melder at Russland trolig vil redusere egne leveranser av Su-35 til det russiske luftforsvaret de neste to årene som følge av produksjonskapasiteten som nå avsettes til Iran-kontrakten.

Timingen er neppe tilfeldig. At disse meldingene dukker opp simultant med Medvedevs Teheran-besøk, kan tyde på at leveransespørsmålet er et sentralt tema i samtalene.

Peskov: EU er ikke lenger en handelsblokk

I en pressekonferanse fredag fastslo Kremls talsperson Dmitrij Peskov at EU har forvandlet seg til et militært, politisk og økonomisk fellesskap – og at dette er en realitet Russland tar i betraktning. Ordene var eksplisitte: EU bruker enorme summer på å militarisere sine medlemslands økonomier, og en «militær identitet» er under bygging i Europa.

Implikasjonen er tydelig: Peskov er Putins offisielle talsperson, og det er vanskelig å forestille seg at disse formuleringene ikke reflekterer Putins egen oppfatning. Russland signaliserer nå at Ukrainas eventuelle EU-medlemskap – i lys av unionens militære utvikling – ville være like uakseptabelt som NATO-medlemskap. Der Russland tidligere aksepterte et skille mellom EUs sivile og NATOs militære funksjon, gjør det det ikke lenger.

Østersjøen: Russisk krigsskip jager bort tysk kystvakt

En hendelse i Østersjøen, som foreløpig har fått begrenset oppmerksomhet i vestlige redaksjoner, illustrerer den tilspissede situasjonen til sjøs. 30. juni nærmet det tyske kystvaktfartøyet Bayreuth seg den sanksjonerte oljetankeren Kira K i Fehmarn Belt – et panamaflagget skip under vestlige sanksjoner som frakter russisk råolje. Den russiske korvetten Soobrazitelny (skroghummer 531) nærmet seg da i høy hastighet fra øst og sendte en klar melding over sambandet: «Her taler russisk krigsskip 531 – hold dere unna Kira K.» Det tyske fartøyet trakk seg tilbake, og tankeren fortsatte uhindret mot de danske stredene.

Hendelsen ble også dokumentert av Greenpeace-aktivister og EU-parlamentarikere som befant seg i gummibåter ved tankeren. Korvetten avviste samtlige. Det er ikke første gang noe slikt skjer: måneder tidligere grep russiske jagerfly inn da estiske fartøyer forsøkte å stanse et handelsskip i samme farvann.

Russland demonstrerer med dette at det vil beskytte sin oljeeksport militært – inne i EUs eksklusive økonomiske sone om nødvendig. Kombinert med Peskos uttalelser om EU som militær aktør og den pågående opptrappingen i Ukraina tegner dette bildet av en geopolitisk situasjon i Østersjøen som forverres raskere enn den offentlige debatten gir inntrykk av.

Hviterussland: 45.000 russiske soldater allerede på plass

Putins brev til Lukasjenko var ikke bare seremonielt. Referansene til «fruktbart samarbeid» og «koordinering mot eksterne trusler» speiler den militære realiteten på bakken: Ifølge kilder med god kjennskap til situasjonen befinner det seg allerede rundt 45.000 russiske soldater spredt over hele Hviterussland. Den hviterussiske hæren er blitt reutstyrt til moderne russisk standard. Reservesystemet er organisert slik at styrkebidraget raskt kan overstige 100.000 mann ved behov.

Parallelelt rapporteres det om en massiv russisk oppbygging i Brjansk-regionen – som grenser til Ukrainas Tsjernihiv-region – i en størrelsesorden som langt overgår det Russland har deployert i Sumy- og Kharkiv-sektorene. Ukrainas øverstkommanderende Sirskij har offentlig sagt at det er gitt ordre om å forberede en operasjon mot Kyiv, og at angrepet etter planen skal komme fra øst, via nettopp Tsjernihiv-regionen.

Europa mellom to fryktscenarier

Bak de diplomatiske ordene og de militære bevegelsene ligger et europeisk politisk miljø preget av voksende angst. Angsten har to kilder: at Russland nærmer seg – og at USA er i ferd med å trekke seg tilbake. Trump har igjen publisert kommentarer der han stiller spørsmål ved om det er i USAs interesse å opprettholde en ensidig forsvarsforpliktelse overfor Europa, og europeiske ledere tror ifølge rapporter ikke på at de vennligsinnede møtene på G7 reflekterer noen reell amerikansk forpliktelse til NATO.

Resultatet er eskalatoriske bevegelser som ikke er forankret i en sammenhengende strategi – men i frykt. Og skreddersydde diplomatiske kanaler finnes ikke lenger: Russland avviser europeisk deltakelse i eventuelle forhandlinger, de direkte kanalene til USA er på lavmål, og Ukraina har grunnlovsendret bort muligheten til å forhandle med Moskva i det hele tatt.