Massivt russisk angrep mot Kyiv – krigen går inn i en ny fase

Kyiv rammet av et av krigens største angrep

Det varslede russiske storangrepet mot Kyiv kom natt til 2. juli. Etter flere dager med rykter om et nært forestående kombinert drone- og missilangrep mot den ukrainske hovedstaden, gjennomførte Russland et av de største angrepene mot Kyiv siden krigens begynnelse.

Ifølge Reuters ble Kyiv rammet av et massivt russisk drone- og missilangrep natt til 2. juli. Reuters meldte først om minst 13 drepte, mens senere oppdateringer og andre medier meldte om minst 21 drepte og rundt 90 sårede. The Guardian skrev at angrepet besto av nær 500 droner og over 70 missiler, og at mer enn 50.000 mennesker søkte tilflukt i metroen under angrepet.

Angrepet var ikke bare stort i volum, men også i konsentrasjon. Tidligere russiske storangrep har i enkelte tilfeller involvert enda flere våpen totalt, men da har målene vært spredt over hele Ukraina. Denne gangen var Kyiv det klart viktigste målet. Reuters’ direktedekning beskrev eksplosjoner gjennom natten, branner i boligområder og omfattende redningsarbeid i hovedstaden.

Angrepet ser ut til å ha bestått av en bred blanding våpensystemer. Foreløpige rapporter peker på bruk av Kh-101 kryssermissiler fra strategiske bombefly, Kalibr-missiler fra sjøbaserte plattformer, Iskander-ballistiske missiler og muligens nordkoreanskproduserte missiler i russisk modifisert utgave. Enkelte meldinger peker også på bruk av Zircon hypersoniske missiler.

Oreshnik ble ikke brukt

Det mest bemerkelsesverdige er likevel hva som ikke ble brukt. På forhånd hadde det vært spekulasjoner, også basert på angivelige amerikanske etterretningsvarsler, om at Russland kunne komme til å bruke et nytt og kraftig våpensystem i angrepet – trolig en variant av Oreshnik.

Det skjedde ikke. Det finnes foreløpig ingen rapporter om at Oreshnik ble brukt mot Kyiv eller andre mål i Ukraina natt til 2. juli. En mulig forklaring er at systemet fortsatt er under oppbygging og ennå ikke fullt integrert i russiske angrepsprofiler. En annen mulighet er at Russland valgte å utsette bruken fordi Ukraina var varslet på forhånd, og fordi eventuelle mål dermed allerede kan ha blitt evakuert, stengt ned eller flyttet.

Likevel er det grunn til å tro at Oreshnik-spørsmålet ikke er avsluttet. Russland bygger gradvis opp en angrepskampanje mot Kyiv, og det er mulig at mer avanserte våpensystemer først vil bli satt inn i en senere fase – særlig dersom målet blir ukrainske kommandosentre, bunkere og beslutningsstrukturer i hovedstaden.

Hvorfor Kyiv?

Russland fremstiller angrepet som gjengjeldelse for ukrainske droneangrep mot russisk sivil infrastruktur. Reuters meldte 2. juli at det russiske forsvarsdepartementet beskrev angrepet som et svar på nylige ukrainske angrep, og hevdet at målene var militærindustrielle og energirelaterte anlegg.

Det er den forklaringen Moskva vanligvis gir etter større angrep. Men mønsteret tyder på noe mer planlagt og strategisk. Angrep av denne størrelsen forberedes ikke på noen timer. De krever målutvelgelse, koordinering, våpentildeling og luftromsplanlegging. Det er derfor mer sannsynlig at nattens angrep inngår i en større russisk kampanje mot Kyiv – en kampanje som kan bli trappet opp de neste ukene og månedene.

Et formål kan være å presse vestlige ambassader og rådgivere ut av hovedstaden. Russland har tidligere oppfordret utenlandske borgere og diplomater til å forlate Kyiv, og advart om nye angrep mot det Moskva omtaler som ukrainske beslutningssentre. Dersom vestlige diplomater og militære rådgivere trekker seg ut, mens Zelenskyj og den ukrainske ledelsen blir værende av politiske grunner, vil forbindelsen mellom Kyiv og vestlige beslutningstakere svekkes fysisk og politisk.

Et annet formål kan være militært: å myke opp Kyiv før en mulig fremtidig russisk operasjon mot selve hovedstaden.

Nordfronten: Brjansk, Tsjernihiv og veien mot Kyiv

Dette må ses i sammenheng med de siste uttalelsene fra Ukrainas øverstkommanderende Oleksandr Sirskij. Reuters meldte 30. juni at Sirskij sier Ukraina forbereder seg på et mulig nytt russisk angrep fra nord, særlig fra Brjansk-regionen inn mot Tsjernihiv-regionen. Sirskij tonet samtidig ned sannsynligheten for et direkte angrep fra Hviterussland.

Zelenskyj har i det siste snakket om trusselen fra Hviterussland. Sirskij har derimot pekt på Brjansk–Tsjernihiv-aksen som mer sannsynlig. Dersom Russland samtidig øker trykket mot Sumy, og på sikt tar kontroll over hovedveien mot Kyiv, begynner konturene av en langt større nordlig operasjon å tegne seg.

Kyiv-angrepene kan dermed være mer enn gjengjeldelse. De kan være første fase i en systematisk svekkelse av hovedstadens forsvar, kommandostrukturer og politiske nervesenter.

Donbass: Presset mot Slovjansk og Kramatorsk øker

Mens Kyiv rammes fra luften, fortsetter det russiske presset på bakken i øst.

Reuters meldte 29. juni at Russland presser hardt mot Kostiantynivka, som beskrives som en nøkkelby i Ukrainas østlige forsvarsbelte. Små russiske grupper forsøker ifølge Reuters å infiltrere utkanten av byen, mens ukrainske styrker forsøker å holde linjen. Kostiantynivka er den sørlige porten til bybeltet som videre omfatter Druzhkivka, Kramatorsk og Slovjansk.

Rundt Kupjansk melder flere kilder om russisk fremgang på begge sider av Oskil-elven. Putin hevdet nylig at russiske styrker nå står fire og en halv kilometer vest for byen. Dersom dette stemmer, betyr det at Russland i praksis er i ferd med å gjenopprette kontroll over store deler av territoriet Ukraina tok tilbake under Kharkiv-offensiven høsten 2022.

Videre sørover fortsetter presset mot Lyman og Kostiantynivka. Russiske meldinger hevder at oppryddingsoperasjonene i Lyman nå dreier seg om kjellere og gjenværende ukrainske soldater som skjuler seg i byen. I Kostiantynivka meldes det at østlige deler av byen er sikret. Samlet betyr dette at flankene rundt Slovjansk–Kramatorsk-linjen presses fra flere retninger.

Det rapporteres også om russisk fremrykning mot Dobropillja vest for Slovjansk-konurbasjonen. Disse meldingene er foreløpig ikke fullt bekreftet, men dersom de stemmer, peker de mot en langt mer alvorlig operasjonell krise for Ukraina enn det som til nå har vært offentlig erkjent. Russland forsøker ikke bare å presse Slovjansk og Kramatorsk fra øst, men også å skape en gryte vest for byene.

Dersom Ukraina skal unngå at store styrker blir fanget i dette området, må en tilbaketrekning skje tidlig. Venter Kyiv for lenge, kan Donbass utvikle seg til en gjentakelse av tidligere sammenbrudd: først politisk fornektelse, deretter militær panikk, og til slutt tilbaketrekning under ild.

Zaporizjzja: Orehiv nærmer seg en operasjonell felle

I Zaporizjzja-regionen øker også presset rundt Orehiv. Russiske styrker har rykket frem fra nordøst og nærmer seg den viktigste forsyningsveien inn til byen. Samtidig presser andre russiske styrker fra sørvest.

Veien inn til Orehiv kan allerede være farlig eller delvis ubrukelig på grunn av russiske droner, artilleri, panservernvåpen og raketter. Andre forsyningsveier lenger vest finnes fortsatt, men også disse ser ut til å komme under økende russisk press.

Dersom utviklingen fortsetter, kan Orehiv snart stå i fare for å bli en ny ukrainsk stilling som holdes for lenge av politiske årsaker. Det var dette som skjedde i Vuhledar i 2024, da en av Ukrainas beste brigader ble ødelagt etter at tilbaketrekningen kom for sent.

Logistikk- og drivstoffkrigen

Russland har også intensivert angrep mot ukrainsk logistikk og drivstoffinfrastruktur. Reuters meldte 1. juli at russiske angrep rammet fem drivstoffstasjoner i Dnipropetrovsk-regionen, drepte én kvinne og såret tre andre, og at fire stasjoner i Tsjernihiv-regionen også ble truffet det siste døgnet.

Dette passer inn i et bredere mønster: Russland angriper ikke bare frontstillinger, men selve evnen til å flytte styrker, kjøretøy og forsyninger gjennom landet. Angrep mot bensinstasjoner, lokomotiver, kraftsystemer og transportårer gjør at Ukrainas logistikk blir mer sårbar, særlig i øst.

Samtidig rammer Ukraina russisk oljeinfrastruktur. Reuters meldte 29. juni at ukrainske angrep har bidratt til drivstoffmangel i deler av Russland, fra Krim og sørlige regioner til områder nær Moskva. Dermed er drivstoffkrigen nå gjensidig: Ukraina forsøker å skade russisk energikapasitet, mens Russland angriper Ukrainas evne til å holde fronten forsynt.

Europa betaler – men kapasiteten svikter

Samtidig som fronten forverres, ber Ukraina igjen EU om mer penger. Reuters meldte 1. juli at Ukraina ber EU om 6,6 milliarder euro fra European Peace Facility til militærhjelp. Ukrainas forsvarsminister Mykhailo Fedorov beskrev ifølge Reuters de neste seks til ni månedene som et avgjørende vindu på slagmarken, og oppga Ukrainas samlede forsvarsbehov i år til rundt 136 milliarder euro.

Dette skjer mens europeiske økonomier selv presses av forsvarsutgifter, energikostnader og svake offentlige budsjetter. I Storbritannia har Keir Starmer lagt frem en forsvarsinvesteringsplan på 15 milliarder pund over fire år. The Guardian skriver at planen finansieres gjennom omprioriteringer fra blant annet vei-, energi- og boligprosjekter, og at den likevel ligger under nivået forsvarsdepartementet ønsket.

Problemet er ikke bare britisk. Over hele Vest-Europa kreves det økte forsvarsbudsjetter for å møte en russisk trussel som politiske ledere stadig beskriver som eksistensiell. Men utenfor Tyskland har de fleste europeiske land begrenset finanspolitisk handlingsrom. Våpnene de sier de trenger, finnes ikke i tilstrekkelig mengde. Pengene finnes heller ikke. Industrikapasiteten er for svak.

Europa har dermed bundet seg til en strategi der det skal finansiere en lang krig, øke egne forsvarsbudsjetter, håndtere energikrise og samtidig opprettholde velferdsstater som allerede er under press.

Energifellen strammer seg

I bakgrunnen vokser Europas energiproblem. Gasslagrene er lave foran høsten og vinteren. Reuters meldte 1. juli at amerikansk LNG-eksport til Europa falt under 50 prosent av totalen for første gang på nesten to år, blant annet fordi høyere asiatiske priser trakk amerikanske laster bort fra Europa.

Reuters har også meldt at USA og Qatar presser EU til å endre planlagte metanregler for olje- og gassimport, og advarer om at reglene kan forstyrre drivstofforsyningen til Europa. Allerede i februar meldte Reuters at Trump-administrasjonen hadde advart om at amerikanske gassleveranser til Europa kunne bli forstyrret dersom EU ikke ga amerikansk gass unntak fra metankravene.

Det er en bemerkelsesverdig utvikling. Europa hevdet lenge at avhengigheten av russisk gass var strategisk farlig. Nå har man byttet ut en billig og stabil leverandør med dyrere leveranser fra en alliert som åpent bruker energi som pressmiddel.

Det er vanskelig å se hvordan denne politikken kan fortsette uendret dersom prisene stiger kraftig til høsten.

Krigen går inn i en ny rytme

Nattens angrep mot Kyiv markerer ikke nødvendigvis et enkeltstående russisk gjengjeldelsesangrep. Det kan snarere være starten på en ny fase: en gradvis eskalerende kampanje mot hovedstaden, koordinert med fremrykkinger på bakken i nordøst, Donbass og Zaporizjzja.

Ukraina står nå under press på flere nivåer samtidig: luftkrig mot Kyiv, mulig nordlig offensiv fra Brjansk, forverret situasjon i Donbass, press mot Orehiv, økonomisk avhengighet av Europa og en stadig mer usikker energisituasjon i Vesten.

Krigen avgjøres ikke av ett enkelt angrep. Men summen av disse utviklingene peker i samme retning: Russland øker trykket, Ukraina presses til strategiske valg det lenge har forsøkt å utsette, og Europa nærmer seg punktet der kostnadene ved krigen blir umulige å skjule.