Graham falt om natten etter Kyiv-besøket
Senator Lindsey Graham døde lørdag kveld 11. juli, 71 år gammel, av det hans kontor beskriver som «en kort og plutselig sykdom». NBC News melder at nødetatene rykket ut til hjemmet hans på Capitol Hill etter varsling om hjertestans. Trump omtalte ham på Truth Social som «en av de største menneskene og senatorene jeg noensinne har kjent».
Graham hadde bare dagen i forveien avsluttet sitt tiende krigsbesøk til Ukraina – der han møtte Zelenskyj, besøkte Skyfall-dronefabrikken i Kyiv og annonserte at det endelig var inngått en avtale med Trump-administrasjonen om den mye omtalte russiske sanksjonspakken. Han så tilsynelatende frisk ut i Kyiv, holdt taler og ga uttalelser – og var planlagt til å opptre på NBCs «Meet the Press» søndagen etter. Det skjedde aldri.
Timingen har satt i gang spekulasjoner i ulike kretser – om russiske angrep mot dronefasiliteter i Kyiv samme dag som Graham var der, og om hans besøk til Skyfall-anlegget kan ha bekreftet lokasjonsinformasjon for russisk etterretning. Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at de natten til 11. juli traff to dronefasiliteter i Kyiv: Aerodyne og Firepoint-anlegget, som var kamuflert som en sivil kryssfiner- og møbelfabrikk. Skyfall er ikke nevnt i den russiske offisielle meldingen. Analytikere peker på at russiske angrepsplaner legges uker i forveien – Grahams besøk ville ikke ha endret en allerede planlagt operasjon. Det er heller ikke Kremls stil å utføre dekapiteringsoperasjoner mot utenlandske politikere. Den mest nøkterne forklaringen er at Graham, 71 år gammel, med en far som døde av hjerteinfarkt i en alder av 69, ble rammet av det som rammer mange eldre menn etter intense reiser og høyt stressnivå: hjertestans.
Det geopolitiske etterslepet av Grahams bortgang er desto mer konkret. Den russiske sanksjonspakken han brukte to år på å bygge en koalisjon rundt – og som han kunngjorde var «så godt som vedtatt» – mangler nå sin fremste pådriver. Pakken gir Trump fullmakt til å innføre 500 prosent tolltariffer mot land som kjøper russisk olje. Hvitehuset har ikke kommentert saken offentlig etter Grahams bortgang.
Zelenskyj bytter statsminister
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kunngjorde søndag en bred regjeringsombygging og erstatter statsminister Julija Svyrydenko. Svyrydenko, som har sittet i stillingen i under ett år etter å ha etterfulgt Denys Shmyhal, bekreftet at hun avgår og takker for tilliten – diplomatisk ordvalg for en avgang som tydeligvis ikke var frivillig.
Bloomberg melder at Zelenskyj vurderer enten sjefen for det statseide energiselskapet Naftogaz, Sergij Koretskij, eller tidligere statsminister Denys Shmyhal som hennes etterfølger. Zelenskyj begrunner ombyggingen med et oppdatert «politisk strategiskifte» og ønsket om å ha dedikerte personer for hvert prioritert utenrikspolitisk spor – USA, EU, Polen, Ungarn, Kina og Midtøsten.
Hva som faktisk driver dette er mer nøkternt: Ukraina er i dyp krise. Donbass er i ferd med å falle. Kyiv har ingen fungerende ballistisk luftforsvar. Strømnettet er under press. Russland har fått overtaket langs nesten hele frontlinjen. I slike øyeblikk er kabinettombygging i krig historisk sett et tegn på at lederen søker syndebukker og en ny fortelling, ikke en ny strategi. Det var det i 1944 for Hitler. Det var det for Zelenskyj da han byttet øverstkommanderende tidlig i 2025. Og det er det antakelig nå.
Azovhavet: 90 skip angrepet på seks dager
Ukrainas Unmanned Systems Forces melder at de mellom 6. og 12. juli traff til sammen 90 russiske fartøyer i Azovhavet – tankere, slepebåter, ferger og tørrlastskip. Russland har suspendert skipstrafikken gjennom Don-Azov-kanalen og Kertsjstredet som følge av angrepene. Rundt 25 prosent av Russlands hveteksport passerer gjennom Azovhavet, og hveteprisen på Euronext steg med 4 prosent på nyhetene.
Her er det nødvendig med en kritisk kommentar: Ukrainas påstander og russiske rapporter spriker betydelig. Russland bekrefter at fire skip ble angrepet og ett skadet; Ukraina hevder over 90 vellykkede treff. Sannheten befinner seg sannsynligvis et sted imellom. Det er dessuten rapportert at noen av de angrepne fartøyene er kornfraktskip på vei til Afrika og Asia, ikke kun sanksjonsrammede oljetankere. Dersom dette er tilfelle, er det ukrainske angrepene ikke begrenset til russisk energieksport – de rammer global matforsyning. Hveteprishopp på 4 prosent i en verden som allerede sliter med inflasjon og energikostnader er ikke et geopolitisk abstrakt.
Hormuzstredet: Oman med et forslag – Iran avventer
I Persiabukta har Oman fremlagt et konkret kompromissforslag: Hormuzstredet deles i to soner. Iran kontrollerer sin del og garanterer fri passasje uten avgifter. Oman kontrollerer sin del og gjør det samme. Iranske tjenestemenn i Muskat sa at de ikke kunne si ja eller nei på stedet – saken tas hjem til Teheran.
Det åpenbare problemet med Omans forslag er kapasitet: Oman-siden av stredet kan ifølge maritime analytikere håndtere rundt 20 prosent av den totale trafikken gjennom Hormuz. De resterende 80 prosentene ville fortsatt passere gjennom iransk kontrollert farvann. Iran ville altså beholde det vesentligste av sin strategiske posisjon, men formelt «dele» ansvaret. Det er vanskelig å se at det gir USA nok til å selge avtalen hjemme. Det er like vanskelig å se at Iran aksepterer å gi fra seg selv 20 prosent av sin fremforhandlede posisjon uten garantier for at USA denne gangen faktisk etterlever sin del. Sist gang Iran stolte på en slik avtale kalte russiske diplomater det Irans Minsk. Teheran har ikke glemt det.
Russisk luftforsvar: Alt kommer gjennom nå
Det russiske forsvarsdepartementet kunngjorde formelt at russiske styrker er i stand til å treffe ethvert mål i hele Ukraina – med særlig vekt på at selv Kyiv, der Zelenskyj har samlet nær alt tilgjengelig vestlig luftvernmateriell, ikke lenger kan beskyttes effektivt mot ballistiske missiler. Det er ikke en tom erklæring: natt til 11. juli traff samtlige seks ballistiske missiler som ble avfyrt mot Kyiv sine mål. Ukrainas luftforsvar skjøt ned 111 av 121 droner, men ingen av de ballistiske missilene ble stanset.
Ukraina rasjonerer nå det som er igjen av Patriot-interceptorene. Det er et luftrom uten effektivt forsvar mot Russlands mest presise og mest ødeleggende våpen. Hva Russland velger å gjøre med dette militære overtaket, gjenstår å se – Putin praktiserer det som beskrives som «maksimal tilbakeholdenhet». Men rommet for ukrainsk optimisme i luften krymper for hver uke som går.
Se og hør mer
Videoer, klipp og innslag knyttet til temaet.