Kostiantynivka faller – Ukraina er i ferd med å tape sin siste forsvarslinje i Donbass

Putin i militæruniform – og Gerasimov melder seier

Fredag 3. juli iførte Vladimir Putin militæruniform for første gang i år, oppsøkte et militærhovedkvarter og mottok en detaljert briefing fra stabssjef Valerij Gerasimov. Budskapet var historisk: Kostiantynivka – en by med 80.000 innbyggere og et viktig industrisentrum i Donbass – er nå under russisk kontroll.

Zelenskyj avviste påstanden umiddelbart og kalte den «løgn», mens Ukrainas generalstab sa at kamper fortsatt pågår inne i byen. Det er trolig mer korrekt å si at oppryddingsoperasjonen ennå ikke er fullt ut avsluttet – men at den reelle kontrollen over byen er russisk. Russisk forsvarsdepartement publiserte videoer av soldater som heiser russiske flagg over ruinene i byens nordøstlige kvartaler – nettopp de posisjonene hvor ukrainsk motstand var ventet å vare lengst.

Kostiantynivka er den største befolkede byen russiske styrker har inntatt siden Mariupol falt i juni 2022. Den inngår i det som er blitt kalt «festningsbelte» i Donbass – en kjede av sterkt befestede byer som Bahmut, Avdijivka, Pokrovsk og nå altså Kostiantynivka. Med denne byen falt er det ikke lenger snakk om en Slavjansk-Kramatorsk-Kostiantynivka-forsvarslinje – bare en Slavjansk-Kramatorsk-konstellasjon gjenstår.

Gerasimov bekreftet dessuten at Liman er nær full russisk kontroll, og at den ukrainske styrken øst for Oskil-elven sør for Kupjansk er i ferd med å bli omringet. Det er forventet at den formelle kunngjøringen av Lamans fall kommer i løpet av de nærmeste dagene.

Vestlige medier tier

Det som er påfallende ved denne begivenheten er ikke bare dens militære tyngde, men fraværet av dekning. I britiske medier – BBC, de store avisene – var det fredag nærmest umulig å finne en eneste omtale av Kostiantynivkas fall. Reuters publiserte riktignok en kortfattet melding, men innrammet den med standardformuleringene om at ukrainerne «har bremset russerne» og «gjenerobert mer territorium enn de har tapt». Dette er den samme Reuters som for to uker siden beskrev Kostiantynivka som «nøkkelen til det gjenværende ukrainsk-kontrollerte Donbass».

Det er et slående mønster. Byer av stor strategisk betydning faller, mens det mediebildet europeiske borgere eksponeres for fortsetter å tegne et bilde av en konflikt der Ukraina beholder initiativet.

Slavjansk og Kramatorsk: Neste etappe

Gerasimov signaliserte til Putin at Slavjansk og Kramatorsk vil falle raskere enn Kostiantynivka. Logikken er enkel: tapet av Kostiantynivka undergraver integriteten i hele forsvarslinjen og gjør de gjenværende posisjonene langt mer sårbare. Kamper om Mykolajivka – en forstad til Kramatorsk – skal allerede ha begynt.

Putin bemerket seg at Sumy – en ukrainsk by med befolkning av sammenlignbar størrelse med Kostiantynivka – og Kharkiv historisk og etnisk sett er russisk territorium. Det er et signal som ikke bør overses: om russiske styrker rykker inn i Tsjernihiv-regionen fra Brjansk med de 170.000 soldatene som ifølge velinformerte kilder er samlet der, og om Sumy og Kharkiv faller, er det vanskelig å forestille seg noen russisk leder – Putin eller en mulig etterfølger – som frivillig gir disse byene tilbake.

Ukrainas droneoffensiv: Treff på St. Petersburg

Natt til 4. juli gjennomførte Ukraina et stort kombinert drone- og missiltangrep mot mål i Russland, og traff et oljelagerterminal i St. Petersburg. Zelenskyj bekreftet angrepet og sa at det var rettet mot havneinfrastruktur som «finansierer Russlands krig». Russiske myndigheter opplyste at luftforsvaret skjøt ned 72 droner over byen og regionen. Ifølge guvernør Beglov var det ingen skadde. Bloomberg og Washington Post bekrefter treffen, men omfanget av skadene er foreløpig begrenset.

Angrepet mot Votkinsk-fabrikken – et av Russlands viktigste produksjonsanlegg for Iskander-missiler – fremstår i sin tur som i all hovedsak mislykket. Ingen missiler eller droner nådde fabrikken. Den eneste ettervirkende droneoffensiven av reell skala i nyere tid, det store angrepet mot Moskva med røykkolonner over hele horisonten, ser ut til å ha vært en engangsforeteelse. Det russiske luftforsvaret er blitt omorganisert, og private russiske selskaper er av myndighetene oppfordret til å anskaffe egne vakthold og radarsystemer for å skyte ned droner over egne anlegg.

Regnestykket Europas ledere unngår

I kjølvannet av NATOs toppmøte i Ankara – der krav om ytterligere milliardbevilgninger til opprustning forventes å prege dagsordenen – er det bemerkelsesverdig hva som ikke diskuteres: de faktiske økonomiske konsekvensene for europeiske borgere. En analyse fra Transnational Foundation påpeker at ikke ett eneste ledende europeisk forskningsinstitutt – ikke DIW i Berlin, ikke NUPI eller FFI i Oslo, ikke Bruegel i Brussel, ikke Oxford Economics i Storbritannia – har publisert en systematisk studie som sammenligner de samfunnsøkonomiske effektene av militær kontra sivil offentlig investering.

Det er den største omleggingen av europeisk økonomi siden 1945 – og den gjennomføres uten at noen har regnet på hva den faktisk vil koste befolkningen. Akkurat som ingen i 2022 foretok en samlet analyse av hva gassembargoen ville innebære for tysk og europeisk industri, gjøres nå det samme med forsvarsopprustningen. Og vi vet alle hvordan det gikk den gangen.