Putin avviser våpenhvile – Zelenskyj mangler 27 milliarder dollar og advarer om vinterkrise. Saudi-Arabias kronprins ringer Putin i forsøk på å dempe konflikten med Iran.

Putin svarer knallhardt på ukrainske bønner om våpenhvile

Under en pressekonferanse i St. Petersburg fredag slo Putin fast at alle forslag til en løsning på krigen fortsatt ligger på bordet – men at Moskva først må vurdere hva som faktisk tjener russiske interesser.

Han bekreftet at Russland hadde vært klare til å gjenoppta forhandlinger med Kiev etter forrige ukes parlamentsvalg – men at Ukraina i stedet lanserte angrep mot Moskva og traff valglokaler.

Putins fulle svar, gjengitt i sin helhet, fortjener nøye lesning.

Han listet opp en kjede av ukrainske handlinger han mener har utløst de russiske gjengjeldelsesangrepene: droneangrepet under valgdagen, da russiske myndigheter meldte at mer enn 1.600 droner var blitt skutt ned over Russland, hvorav rundt 450 på vei mot Moskva; angrep mot valglokaler rundt om i landet, inkludert ett der en skole ble nesten ødelagt; angrep mot boligene til ledere for lokale valgkommisjoner, i ett tilfelle med drap på en kvinnelig kommisjonsleder; et angrep mot Ugolnaja Gavan – «Kullhavnen» – i St. Petersburg mens byen var vertskap for det internasjonale økonomiske forumet i juni; den 40 dager lange droneoffensiven mot russiske raffinerier fra samme måned; forsøket på en maritim blokade av russisk Svartehavskyst, med skader på over 100 skip; og til slutt angrepene mot Wildberries- og Ozon-lagre.

«Hva var poenget med det?» spurte Putin retorisk.

«Det ser ut til at våre gjengjeldelsesslag har vært så følsomme og ødeleggende at de nå igjen aktivt reiser spørsmålet om en våpenhvile på flere områder – i energisektoren sier de at de er klare til å stanse angrep mot våre raffinerier, i luftsektoren en gjensidig våpenhvile, fordi de ønsker at vi skal stanse angrepene fra våre Geran-droner, som de ikke har noen mottiltak mot, i det minste foreløpig – og at vi løfter blokaden av deres Svartehavskyst. Men det var de som startet alt sammen, på hvert eneste punkt. Hva er dette, en slags barnslig lek?» sa Putin.

«Alle disse handlingene rettet mot såkalt forsoning, og forslaget om å gjenoppta forhandlinger – alt dette er mulig. Men etter alt de har gjort, vil vi tenke oss grundig om før vi svarer. Og uansett vil vi ta alle våre beslutninger på dette området, inkludert om en eventuell gjenopptagelse av forhandlinger, utelukkende basert på russiske interesser.»

Budskapet er ikke vanskelig å tyde: Ukraina ber nå om våpenhvile på flere fronter – i luften, til sjøs og i energisektoren.

Men deres egne tidligere handlinger viser, slik russerne ser det, at det ikke finnes noen oppriktighet eller god tro bak disse anmodningene, og Russlands svar vil utelukkende baseres på kalkulert egeninteresse.

Gitt at ukrainerne, slik russerne åpenbart ser det, ligger i tauene, er det vanskelig å se hvorfor Russland skulle gi dem en pause nå.

Det er verdt å bemerke, som en kritisk observasjon: det er lite trolig at hele denne luftoffensiven – blokaden av Svartehavet, ødeleggelsen av jernbanen og bensinstasjonene, angrepene på internett-infrastrukturen, den systematiske utslettelsen av den ukrainske metallindustrien – bare er en spontan respons på ukrainske provokasjoner de siste månedene.

Å utvikle droner som Geran-4 og Geran-5, og å bygge og skyte opp et satellittsystem som Rassvet, tar år.

Det bærer alle kjennetegn på en nøye forberedt luftkampanje planlagt over lang tid.

Men det tjener naturligvis Putins og Russlands interesser å fremstille det som en ren gjengjeldelse – og det er akkurat det den dyktige politikeren og diplomaten Putin gjør.

Et mulig, forsiktig antydet standpunkt: Ingen forhandlinger med Zelenskyj i det hele tatt

Det som gjør uttalelsen enda mer betydningsfull, er at Putin så vidt antyder noe langt mer vidtrekkende: at den fullstendige mangelen på god tro på ukrainsk side – nettopp demonstrert, etter russisk syn, gjennom angrepene på valglokalene og valgkommisjonslederne under selve Dumavalget – kanskje gjør det å føre samtaler med den nåværende ukrainske ledelsen meningsløst i seg selv.

Russland vil trolig fortsatt forsøke å holde døren formelt åpen for samtaler, blant annet av hensyn til Trump og BRICS-partnere som India, Brasil, Sør-Afrika og til dels Kina, som ikke ville sette pris på en total avvisning av forhandlinger.

Men tvetydigheten i Putins ordvalg reiser et spørsmål: er han, som alltid nøye med sine formuleringer, forsiktig i ferd med å antyde at tiden da Russland var villig til å sitte ved bordet med en regjering ledet av Volodymyr Zelenskyj – en mann de anser som juridisk illegitim og innblandet i det de betrakter som terrorhandlinger på russisk jord – nærmer seg slutten?

At øyeblikket snart kommer da Russland sier: ja, vi er villige til å snakke, men først når Ukraina har en regjering vi anser som legitim – og den regjeringen kan ikke ledes av Zelenskyj.

Zelenskyj: Ukraina mangler 27 milliarder dollar – dronefinansieringen kan bli kritisk i vinter

Zelenskyj, fortsatt i New York, har kommet med en rekke bemerkelsesverdige uttalelser de siste dagene.

Han sier Ukraina har kontaktet Tyrkia, India og Egypt for å få dem til å presse Russland til en våpenhvile i Svartehavet.

Putin hadde rundt to uker tidligere sagt at flere vennligsinnede land hadde videreformidlet ukrainske ønsker om en slik våpenhvile, uten selv å navngi disse tre landene.

Zelenskyj virker nå frustrert over at egypterne, tyrkerne og inderne ikke har klart å levere den våpenhvilen han ønsker.

Mer oppsiktsvekkende var hans advarsel om et underskudd på 27 milliarder dollar i Ukrainas forsvarsbudsjett.

Beløpet gjelder ikke bare droneoffensiven. Zelenskyj sa at pengene skal dekke blant annet soldatlønninger, droner og missiler, og at omtrent en tredel – kanskje noe mer – gjelder behovene i januar, februar og mars, først og fremst droner.

Poenget står likevel: Ukraina må sikre finansieringen nå dersom landet skal kunne legge inn bestillinger og betale for droner og missiler som skal være tilgjengelige gjennom vinteren.

Det bekrefter samtidig hvor kostbar dronekrigen er blitt, og hvor avhengig Ukraina fortsatt er av europeisk finansiering for å opprettholde den.

Bloomberg-oppslag avvises av Zelenskyjs kontor

Bloomberg publiserte en artikkel som hevdet at Trump under det 40 minutter lange møtet med Zelenskyj i New York skal ha foreslått at Zelenskyj reiser til Moskva for å møte Putin.

Zelenskyjs kontor avviste historien få timer senere og kalte den «falsk informasjon».

Dermed står to motstridende versjoner mot hverandre: Bloombergs anonyme kilder og den ukrainske presidentadministrasjonens kategoriske benektelse.

Dersom den ukrainske benektelsen er riktig, oppstår naturligvis spørsmålet om hvor historien kom fra og hvorfor den ble lekket.

En mulig forklaring er at noen ønsket å fremstille Trump som en president som presset Zelenskyj til å reise til fiendens hovedstad etter et møte der den ukrainske presidenten ikke fikk alt han ønsket.

Men det finnes foreløpig ikke dokumentasjon som fastslår hvem som var kilden til Bloomberg-historien.

Det Zelenskyj faktisk ønsket seg, var blant annet flere PAC-3 Patriot-interceptorer.

Problemet er at lagrene er svært presset. Etter krigene i Midtøsten og flere år med leveranser til Ukraina har etterspørselen etter PAC-3 langt oversteget produksjonen.

Zelenskyj klager over at USA skal ha brukt opptil 800 PAC-3-interceptorer i konfliktene i Midtøsten det siste året, mens Ukraina angivelig aldri har mottatt noe i nærheten av det tallet.

Det er imidlertid bare én del av bildet.

Ukraina gikk inn i krigen med et stort sovjetisk S-300-luftvernsystem og brukte store mengder av disse missilene før Patriot-leveransene for alvor kom i gang.

Poenget er ikke at Ukraina mottok akkurat 800 PAC-3-interceptorer, men at forbruksraten av luftvernmissiler av alle typer – S-300, Patriot, NASAMS og IRIS-T – har vært enorm gjennom hele krigen.

Fronten: Dobropillja, Veliky Burluk og den kommende kampen om Izyum

Kampen om Dobropillja fortsetter.

Russiske kilder hevder at styrkene presser nordover mot området ved Belozerskoye, nord for byen, og videre mot Aleksandrovka.

Fra Marat Khairullin og andre russiske militærkommentatorer kommer det samtidig meldinger om kamper i Druzhkovka og Alekseyevo-Druzhkovka sør for Kramatorsk.

Skulle Dobropillja, Druzhkovka og Alekseyevo-Druzhkovka falle, sammen med områdene nord for Dobropillja, ville Russland etter denne vurderingen ha etablert en bue rundt Kramatorsk fra flere retninger.

I det nordøstlige Kharkov-området nærmer den russiske kjelen seg sin avslutning, ifølge russiske kilder.

Deretter vil gruppe nord kunne rette mer av oppmerksomheten mot Veliky Burluk, en liten by med rundt 3.000 innbyggere før krigen.

Skulle byen falle, åpner det for et mulig russisk fremstøt sørover mot Kupyansk og videre mot Izyum og Balakleya – byer russerne kontrollerte i 2022.

Denne gangen ville et slikt fremstøt igjen komme nordfra, der de ukrainske forsvarsverkene kan være svakere enn dem som er bygget for å stanse et angrep fra øst.

Faller Izyum, ville det true hovedforsyningsveien og jernbanelinjen som forsyner Slavyansk og Kramatorsk fra nord.

Det er akkurat den ruten russerne forsøkte å kutte i 2022, uten hell, fordi ukrainerne den gangen kunne omdirigere forsyninger via Konstantinovka og Pokrovsk.

Skulle disse alternative rutene ikke lenger være tilgjengelige, ville et nytt russisk fremstøt mot Izyum få en helt annen strategisk betydning enn i 2022.

Om Lyman-«offensiven» melder Readovka at Andrij Biletskyjs opprinnelige fremstøt vestover mot Zherebets-elven ble stanset av russisk motstand, og at mye av selve kampinnsatsen faktisk ble utført av en enhet bestående av ekstreme russiske dissidenter under ukrainsk militæretterretnings kontroll – som skal ha lidd svært tunge tap.

Rapporter om et russisk «motangrep» som skal ha gjenerobret flere av de samme landsbyene kort tid etter, gir grunn til en enklere tolkning: at russerne trolig aldri mistet kontrollen over disse stedene i utgangspunktet, og at det som fremstilles som veksling mellom ukrainsk fremgang og russisk gjenerobring i realiteten kan være ett og samme, mislykkede ukrainske fremstøt.

MBS ringte Putin – akkurat som spådd

Den saudiske kronprinsen Mohammed bin Salman tok kontakt med Putin 22. september.

Ifølge det russiske referatet ble partene enige om at «det ikke finnes noe alternativ til politiske og diplomatiske anstrengelser for å deeskalere den nåværende krisen» i Midtøsten.

Formuleringen står i skarp kontrast til Netanyahus tale i FN om regimeskifte i Iran og Trumps egne trusler mot Teheran.

Partene diskuterte også Jemen, med støtte til en rask våpenhvile og sikker ferdsel gjennom Bab el-Mandeb-stredet og Hormuzstredet.

I dagene rundt samtalen signaliserte houthiene til EU at de ikke hadde til hensikt å angripe europeisk-flaggede skip i Rødehavet.

Iran fremmet samtidig et nytt forslag om en gjenoppliving av avtalen fra juni – denne gangen med en svært komprimert tidsplan på sju dager, der Washington blant annet må lette sanksjoner og blokaden før Hormuzstredet igjen åpnes fullt.

Trump skal ha avvist forslaget.

Det er ikke mulig å vite med sikkerhet om disse diplomatiske bevegelsene fra Iran og houthiene er en direkte konsekvens av samtalen mellom MBS og Putin.

Men samtalen viser at Saudi-Arabia og Russland nå diskuterer den samme diplomatiske løsningen på en konflikt der Riyadh har svært mye å tape på ytterligere eskalering.

Spørsmålet er hvor langt MBS er villig til å gå dersom Washington og Israel velger en mer militær linje.