Operasjon M&M: Den hemmelige planen som avslører Ukrainas siste desperat håp

Angrepet fortsetter – og tallene er ukjente

Det massive russiske angrepet mot Kyiv, som begynte natt til 20. august, fortsatte gjennom mesteparten av neste dag. Hypersoniske Zirkon-missiler, Iskander-M ballistiske missiler, angivelig nordkoreanske KN-23-missiler, luftavfyrte KH-101-kryssermissiler og store dronesverm traff mål i Kyiv og omkringliggende regioner i timer på rad. Totalt antall avfyrte missiler er vanskelig å fastslå – russiske luftforsvarskilder melder at de alene skjøt ned 791 ukrainske droner i én natt i august, noe som gir en pekepinn om det voldsomme omfanget av begge siders operasjoner.

Ukraina opplyser ikke lenger om antall russiske missiler som avfyres. Det er den logiske konsekvensen av en situasjon der Ukraina ikke lenger kan skyte ned noen av dem: å oppgi tallene ville bekrefte at all ukrainsk antiballistisk forsvarskapasitet er borte.

Operasjon M&M: The Atlantic avslører Fedorovs siste plan

The Atlantic publiserte torsdag 20. august en avsløring som kaster nytt lys over hele logikken bak Fedorovs avskjedigelse og den indre striden i det ukrainske ledersjiktet. Tidlig i 2026 la ukrainske tjenestemenn – med Fedorov som den sentrale drivkraften – frem for Zelenskyj en plan de internt kodet som «M&M».

Planen innebar daglige swarms på opptil 1.000 autonome, KI-styrte droner mot flyplassene i Moskva og Moskva-regionen, med det uttrykkelige mål å stenge ned internasjonal flytrafikk til og fra den russiske hovedstaden. Dronene ville navigere uten GPS og uten kontinuerlig menneskelig kontroll – ved hjelp av onboard kameraer, lagrede kart og KI-basert bildegjenkjenning ville de sammenligne terrenget under seg med forhåndsprogrammerte mål og søke inn mot objektene. Dersom en drone identifiserte et mål, ville den dykke og detonere uten operatørbekreftelse.

Fedorov hadde arbeidet med planen det meste av 2026, satt sammen et team av ukrainske programmerere for å utvikle KI-styrings­systemet og sikret finansiering fra ukrainske europeiske allierte til masseproduksjon av autonome droner. Planleggingen ble stoppet i juli da Zelenskyj avsatte Fedorov. Zelenskyjs presidentkontor avviser at en slik plan noensinne eksisterte og kaller beretningen «fullstendig tøys».

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Zelenskyj avviste planen da den ble lagt frem for ham. Han var ifølge kildene i The Atlantic opptatt av én spesifikk risiko: at en autonom drone ville treffe et sivilt passasjerfly, drepe hundrevis av passasjerer og utslette Ukrainas moralske og diplomatiske posisjon over natten. Det er en legitim bekymring. Men bekymringen er også et signal om noe dypere: at Zelenskyj er klar over at én slik hendelse ville endre den vestlige offentlighetens syn på krigen irreversibelt.

Den virkelige grunnen til at planen ble stoppet er sannsynligvis tosporet. Det ukrainske militæret under Sirskij – og de i det amerikanske systemet som er skeptiske til en evig eskalering – pekte på det enkle faktum at russiske luftforsvar rundt Moskva er tilnærmet ugjennomtrengelig, og at selv 1.000 droner per natt ikke ville klare å stenge Moskvas flyplasser permanent. Én kilde som er kjent med planen sa til The Atlantic at prosjektet kan gjenopprettes med et nytt team, men at det ville ta rundt tre måneder. Det er et signal om at ideen ikke er begravet – bare utsatt.

Hva M&M-planen egentlig avslører

Det er M&M-planens strategiske logikk som er mest avslørende, ikke dens tekniske detaljer. Fedorov argumenterte for at å stenge Moskvas flyplasser ville ramme Russlands oligarker direkte – de som flyr privat eller internasjonalt ville bli lammet, og dette ville skape intern press mot Putin for å avslutte krigen. Det er den samme logikken som lå bak hele droneoffensivens tilnærming: at russerne vil kreve fred dersom de kjenner krigen på kroppen.

Den empiriske tilbakevisningen av denne logikken er nå fire måneder gammel og grundig. Russerne som har blitt rammet av ukrainske droneangrep krever ikke fred – de krever mer krig, utført mer aggressivt. En ukrainsk tjenestemann beskrev planen med ordene: «Ideen er å stenge Moskvas luftrom for sivile flygninger i en lengre periode». Det er en plan som aldri ville fungere mot en stat som Russland – der oligarkene ikke bestemmer, og der Putin har vist gang på gang at han er villig til å isolere Russland fra Vesten dersom det er nødvendig.

Men M&M-planen er nå aktuell igjen – ikke fordi situasjonen er bedre, men fordi den er uendelig mye verre. Orehiv er i ferd med å falle. Dobropillja er under storming. Nikolajivka og Slavjansk termiske kraftstasjon er under russisk press. Kyiv mangler luftforsvar. Havnene er stengt. Og det er sterke indikasjoner på at Zelenskyj og det gjenværende ukrainske lederskapet – med Fedorov ute, men hans ideer fortsatt levende – nå forbereder det som beskrives som «Ukrainas siste store kast»: en kombinert massiv droneoffensiv mot Moskva-regionen, supplert med et nytt ballistisk missil under utvikling som angivelig skal nå Moskva innen oktober.

Jernet regel i denne krigen – og hva det betyr for det kommende angrepet

Jernet regel, bekreftet gang på gang: uansett hvilke angrep Ukraina gjennomfører, overskrider russerne dem med en størrelsesorden eller mer. Da Ukraina angrep russiske raffinaderier, svarte Russland med å slå ut Krementsjouk-raffineriet og ArcelorMittals stålverk permanent. Da Ukraina angrep Wildberries-lagre, svarte Russland med å ødelegge ukrainske dagligvarelagre og matforsyningsanlegg. Da Ukraina angrep russisk energiinfrastruktur, svarte Russland med å slå ut Ukrainas siste transformatorstasjoner.

Dersom Ukraina gjennomfører et massivt angrep mot Moskva-regionen – med autonome droner og et nytt ballistisk missil – vil Russlands svar komme raskt og med langt større ødeleggelseskraft. Det er i denne sammenhengen at Kinzhal-missilene – som er sparsomt brukt hittil – og Oreshnik-systemet – som er holdt tilbake for det rette øyeblikket – sannsynligvis vil bli tatt i bruk for alvor. Russland bygger for øyeblikket radarstasjoner på takkene av høybygg i Moskva og installer Pantsir-kortdistanse luftvernssystemer for å forberede seg på nettopp et slikt angrep. Det tyder på at de vet det kommer.

Den farlige debatten som nærmer seg i Europa

Det siste og mest bekymringsfulle elementet i dagens oppdatering handler ikke om Ukraina alene, men om det som vil skje etter at det kommende ukrainske offensiven mot Moskva mislykkes – som den etter all sannsynlighet vil gjøre. På det tidspunktet vil russiske fremrykninger i Donbass, Zaporizjzja og Kharkiv ha blitt konsolidert ytterligere, og det vil ikke lenger være mulig for mainstream vestlige medier å opprettholde narrativet om at Ukraina er i stand til å holde frontlinjene alene.

I det øyeblikket vil en debatt begynne – allerede under forberedelse i noen europeiske hovedsteder – om direkte vestlig militær intervensjon i Ukraina. En artikkel i The Spectator, skrevet av den tyske kommentatoren Mathias Döpfner, argumenterer for at Vesten må styrke seg militært og politisk mot Russland og Kina, og avslutter med at alternativet er at «tyrannene vinner». Den typen tenkning er allerede til stede i europeiske regjeringer og i deler av den europeiske offentligheten. Den vil bli sterkere, ikke svakere, jo nærmere det militære sammenbruddet i Ukraina kommer. Det er det øyeblikket av «supreme danger» – den ytterste faren – som nærmer seg, trolig i løpet av sen høst.