Ukrainas droneoffensiv mot Moskva: 9.000 droner – én kom gjennom
Nok en gang tvinger tallene oss til å se den ukrainske droneoffensiven for hva den faktisk er. Moskvas ordfører Sergej Sobjanin opplyste at det i juli alene ble sendt 6.225 ukrainske droner mot Moskva-regionen, og at 780 av disse ble skutt ned i umiddelbar nærhet av selve byen. Den pro-ukrainske analysekanalen Drone Bomber har gått gjennom de tilgjengelige registreringene og kommet frem til følgende regnestykke: av et utvalg på rundt 1.400–1.500 overvåkede droneintersjoner mot Moskva ble 93 prosent skutt ned i de ytre forsvarslinjene i regionen, 6 prosent i byens nærmere forsvarssoner, og ett eneste dronefartøy – 0,07 prosent av totalen – trengte gjennom til selve Moskva. Drone Bombers konklusjon, gjengitt direkte: «Mot bakgrunnen av tusenvis av avfyringer er dette knapt nok en dråpe i havet. Det er nesten latterlig.»
Kostnadsregnestykket er like nedslående. Et ukrainsk FP1-drone – offensivens vanligste og billigste type – koster rundt 55.000 dollar per enhet. 1.400 slike droner utgjør et samlet forbruk på rundt 77 millioner dollar. Til sammenligning koster et russisk Iskander-M-missil rundt 3 millioner dollar per enhet. Et russisk angrep mot Kyiv med 25 slike missiler koster dermed rundt 75 millioner dollar – og siden Ukraina har sluttet å skyte ned russiske ballistiske missiler, treffer alle 25 sine mål. Iskander-M bærer dessuten en stridshode på 500 kilo og angriper i oversupersonisk hastighet, mot FP1-dronens 60-kilo-sprengladning og subsoniske fart. Det er ingen sammenligning i ødeleggelseskraft. Den ukrainske droneoffensiven mot Russland koster omtrent det samme som de russiske missilangrepene mot Ukraina – og gjør en brøkdel av skaden.
Raffinaderiene: Samme resultat som i fjor
Samme mønster gjentar seg for angrepene mot russiske raffinerier. Vestlige medier har i sommer fremstilt det som en historisk prestasjon at Ukraina har slått ut 40 prosent av russisk raffineringskapasitet – identisk nøyaktig den same påstanden som ble fremmet høsten 2025, og som Bloomberg, Forbes og Moscow Times etterpå viste seg å være sterkt overdrevet. Russiske raffinerier er normalt 20–22 prosent ute av drift til enhver tid for vedlikehold. Ukrainsk kilde-nær informasjon anslår nå de reelle angrepsskadene til rundt 13 prosent av kapasiteten – langt lavere enn 40 prosent. Samlet forstyrrelse i produksjonen av drivstoff og raffinerte produkter over hele 2025 ble av russisk fagtidsskrift Kommersant estimert til 1,7 prosent av total årskapasitet. Alt tyder på at 2026 vil ende med et tilsvarende tall.
Russlands visepresident Novak satte raskt inn tiltak: reduserte vedlikeholdsperioder, import av bensin fra India og Kasakhstan, og frigjøring av strategiske lagre. Situasjonen ble stabilisert allerede i andre uke av juli. Det er en forstyrrelse, ikke en krise.
Rassvet er i operativ drift – og Starlink er begynt å bli jammet
Den teknologiske nyheten som nå skaper åpen uro i ukrainsk militær- og medierommet, er todelt. For det første begynner det russiske satellittsystemet Rassvet – Russlands svar på Starlink – å ta operativ form. Det russiske selskapet bak Rassvet har publisert bilder av signalmottakeren som kan monteres på droner og gi dem kommunikasjon via russiske satellitter. Systemet gir foreløpig bare dekning over Ukraina i ett- til to-timers vinduer per dag, men russerne prioriterer sannsynligvis Rassvet-mottakere til sine militære droner – særlig Geran-4 og Geran-5 – som dermed kan gjennomføre presisjonsangrep mot mål dypt inne i Ukraina uten å være avhengige av signalanlegg på bakken.
For det andre rapporterer ukrainske frontlinjeenheter at Starlink-kommunikasjon nå med økende hyppighet jammes av russiske elektroniske krigssystemer – noe som en gang ble ansett som praktisk umulig. En Azov-tilknyttet Telegram-kanal, gjengitt av det ukrainske analysenettstedet Events in Ukraine, skriver med åpen fortvilelse: «Vi ble for selvtilfredse, innsugd i en falsk trygghet av at russerne ikke hadde tilgang til Starlink og at alt gikk bra. Russerne tilpasset seg raskt. De utviklet elektroniske krigssystemer mot Starlink og dessuten utvikler de Rassvet. Tro meg, vi vil igjen bite negler når de installerer disse på droner. Jeg håper noen allerede tenker på å utvikle mottiltak mot slike enheter, for vi burde ha tenkt på dette i går.»
Russland er verdensledende innen elektronisk krigføring og jamming-teknologi. Det tok russerne år å bryte gjennom Starlink-systemet; det vil trolig ta ukrainerne to til tre år å utvikle effektive mottiltak mot Rassvet – om de i det hele tatt lykkes. Det er tid Ukraina ikke har.
Zelenskyj ba under Washington-besøket om tilgang til den militære varianten av Starlink for å styre angrep mot russiske Iskander- og Zirkon-missillanseringssystemer inne på russisk territorium. Elon Musk avslo å møte Zelenskyj overhodet. Trump var ifølge oppdaterte rapporter lite mottakelig – møtet skal ha vart langt kortere enn de innledende meldingene antydet, og Trump presset gjennom mesteparten av det sin egen agenda.
Russland vinner luftkrigen: Su-34 over fronten, Iskander over Kyiv
Det helhetlige luftkrigbildet per 8. august er klart. Russiske Su-34-bombefly gjennomfører nå daglig FAB-bombeangrep mot ukrainske kommandostillinger og frontlinjeposisjoner i Donbass – nøyaktig de posisjonene som ville vært forsvarbare med intakte ukrainske luftvernressurser. Russisk forsvarsdepartement melder triumferende om ødeleggelse av ukrainske brigadehøykvarterer og kommandopunkter i Donbass-regionen. Disse er de mål som en gang ville vært de best forsvarbare. Nå er de åpne.
Natt til 8. august traff russiske Iskander-missiler igjen Kyiv – blant målene en fabrikk som produserer komponenter til Ukrainas Flamingo-kryssermissil. Ukraina avfyrte ingen interceptorer. Det er ingen igjen. I mellomtiden ødelegger Geran-4-droner jernbaneinfrastruktur, lokomotiver og bensinstasjoner i et geografisk omfang som strekker seg fra østfronten til Lviv. Russerne har ifølge egne meldinger ødelagt rundt 15 prosent av Ukrainas samlede lokomotivbestand.
Diplomatisk evakuering fra Kyiv: Nå er det tid for å planlegge
Russland advarte i mai vestlige regjeringer om at det var uklokt å beholde ambassader og stort diplomatisk personell i Kyiv. Advarslene ble ignorert. Nå angripes Kyiv med ballistiske missiler midt på dagen, natt etter natt, uten at ett eneste kan stanses. Russlands mål er eksplisitt militærindustriell infrastruktur – men FAB-bomber fra Su-34-fly representerer neste trinn, og Oreshnik-systemet venter i kulissene.
En ansvarlig vestlig regjering bør nå – ikke når krisen er akutt, men nå – utarbeide planer for evakuering av diplomatisk personell fra Kyiv og ta kontakt med russiske kanaler for å sikre en lokal våpenhvile som tillater sikker utgang. Jernbanen er den primære evakueringsruten – og den er allerede under vedvarende russisk angrep. Jo lenger dette utsettes, jo vanskeligere og mer risikabelt blir det.
Det er ikke en defaitistisk anbefaling. Det er elementær ansvarsfull statsforvaltning.
Sanksjonsloven: Senatets triumf – Representantenes hus’ hodepine
Det amerikanske Senatet vedtok Lindsey Graham–Richard Blumenthal-sanksjonsloven med 89 mot 11 stemmer. Bare Rand Paul og ti andre stemte nei. Loven går nå til Representantenes hus, der den trolig ikke behandles før etter mellomvalget i november – og kanskje ikke før det nye Kongressen samles i januar. Demokratene i Representantenes hus er dypt skeptiske – ikke fordi de er mot sanksjoner mot Russland, men fordi loven i praksis gir Trump en tilnærmet ubegrenset tariff-fullmakt som kan brukes mot hvem som helst, inkludert europeiske allierte, Kina, India eller Brasil. En lov som gjør Trump til tarifffyrste over verden er ikke den loven demokratene ønsker å vedta.
Britiske medier, som en gang ville ha hyllet loven, ignorerer nå i stor grad dens passage gjennom Senatet. Kanskje fordi de endelig har forstått den grunnleggende logiske absurditeten i å forsøke å stenge russisk oljeeksport midt i en global energikrise der Europa desperat trenger mer energi, ikke mindre.
Donbass: Slutten er nær
Det er ikke lenger kontroversielt å si at Donbass er i ferd med å falle. Det er tidspunktet og omfanget som er uklart, ikke retningen. Rapporter fra Aleksijivka, som ligger umiddelbart sør for Dujivka og nord for Kramatorsk, antyder at russiske styrker nå er inne i byens gater. Dobropillja er under storming fra to retninger. Lyman er falt. Orehiv er omringet. Og Kharkiv er under press fra tre retninger simultant. Det er ikke en krig som vil vare «mange år til». Det er en krig som nærmer seg sin avgjørelse – og avgjørelsen peker i én retning.
Se og hør mer
Videoer, klipp og innslag knyttet til temaet.