Odessa-havnen er rasert. Tyrkia forsøker seg på en megling Russland avviser kontant. Donbass nærmer seg sin avgjørelse

Det mest massive angrepet mot Odessa hittil

Natt til 9. august gjennomførte russiske styrker det kraftigste enkeltangrepet mot Odessa-havnekomplekset hittil i krigen. Russisk forsvarsdepartement bekreftet at drivstofflagre og militært utstyr ble truffet i havnen i Tsjornomorsk, mens brennstofftanker beregnet for den ukrainske hæren ble angrepet i Belary og Novije Belary, 27 og 28 kilometer nordøst for Odessa by. To tørrlastskip som forsøkte å bringe militær last til ukrainske havner ble angrepet av Geran-4-droner mens de var under seilas sør og øst for Odessa. Russerne melder dessuten om angrep mot havnen i Mykolajiv, der en slepebåt omgjort til plattform for ubemannte overflatefartøyer ble ødelagt.

Den samlede effekten av de siste ukenes Svartehav-kampanje er nå synlig i transportstatistikken: over 7.000 lastebiler har hopet seg opp ved EUs grenseoverganger – 6.450 ved grensen mot Polen, 546 mot Slovakia og 328 mot Romania – som følge av at Odessa-havnene er blokkert og det ukrainske jernbanenettet er overbelastet. Det er ikke bare en militær blokade. Det er begynnelsen på en logistikkollaps som vil forplante seg inn i Ukrainas sivile økonomi i løpet av uker.

«Det er praktisk talt ingenting igjen av Odessa-havnen», konkluderte et russisk militæranalysenettverk mandag morgen. Det er en overdrivelse – havnestrukturer tar tid å ødelegge. Men funksjonsevnen er borte. Og den vil ikke komme tilbake så lenge russerne er i stand til å sende missiler og droner dit i det tempoet vi nå ser.

Tyrkia forsøker en maritim megling – Russland er ikke interessert

Den tyske havari har fått en uventet megler på banen: Tyrkia. Utenriksminister Hakan Fidan fremmet denne uken et forslag om et «moratorium» – bevisst unngår han ordet «våpenhvile» – der begge parter stanser angrep mot handelsskip i Svartehavet. Som et pressemiddel melder rapporter at Tyrkia har begynt å hindre handelsskip på vei mot den russiske Svartehavshavnen Novorossijsk fra å passere gjennom Dardanellene – men også, ifølge noen rapporter, skip på vei mot Odessa.

Erdogans motivasjon er sammensatt. Russland er Tyrkias viktigste energileverandør og bygger landets atomkraftverk. Store mengder russiske turister er avgjørende for den tyrkiske reiselivsnæringen. Og Tyrkia er selv avhengig av raffinerte oljeprodukter fra Russland i en periode der Persiabukta-krisen har økt energikostnadene og forverret Tyrkias kroniske underskudd på driftsbalansen. Erdogan kan ikke ønske seg en permanent russisk kontroll over hele Svartehavskysten – det ville gjøre Tyrkia til en klemt aktør mellom russisk dominans i nord og de geopolitiske spenningene i sør.

Men forslaget er dødfødt fra russisk side. Russland har ingen interesse av et moratorium som ville gjenåpne ukrainske havner og dermed fjerne den strategiske gevinsten av seks ukers blokade. Og Tyrkias troverdighet som mekler er svekket av at Erdogan tidligere brøt avtalen om Azov-krigerne ved å la dem returnere til Ukraina i strid med det Russland oppfattet som et klart løfte. Det er nok uvenner i Moskva som minner om akkurat dette.

Toretsk og Vasutynske: Slavjansk-innringingen tar form

Fra slagmarken bekrefter russisk forsvarsdepartement at to ytterligere bosettinger er under kontroll: Vasutynske, en liten landsby øst for Slavjansk, og Toretsk, en vesentlig større by i området mellom Doropillja, Dujivka og Katausk. Vasutynske er strategisk viktig fordi den befinner seg i nærheten av Mykolajivka og Slavjansk termiske kraftstasjon – begge nøkkelpunkter i det østlige forsvaret av Slavjansk-konurbasjonen. Toretsk er viktig fordi den befinner seg i det territoriet som russerne nå raskt konsoliderer mellom Doropillja og Dujivka – og som gradvis former forutsetningene for en innringing av Slavjansk og Kramatorsk fra vest og sør.

I Kharkiv-regionen har russiske styrker inntatt landsbyene Ivanovka og Baksjejevka i Burluk-sektoren, og nordsiden av Bila Kolodiazne er nå i ferd med å bli konsolidert. Russiske styrker utøver press fra flere retninger simultant og skaper en trussel om innringing av ukrainske formajoner over en bred sektor av nordøstlig Kharkiv.

I Zaporizjzja-regionen er det nå rapporter fra mange ulike russiske kanaler om at russiske luftbårne styrker fra gruppe Neper, kommandert av general Tiplinkij, har inntatt posisjoner inne i Orehiv by fra sørvest. Ukraina har ikke bekreftet dette, men mønsteret er det samme som vi har sett i by etter by: russiske rapporter om inntrengning, ukrainsk taushet, og deretter – dager eller uker senere – formell bekreftelse av at stillingene er tapt.

Russlands nye krav etter Donbass: Istanbul-pluss er gulvet, ikke taket

Russlands ambassadør med særlige oppgaver, Rodion Mirosnik – en hardliner med røtter i Luhansk – uttalte denne uken at det ikke er grunnlag for å tro at krigen snart vil ta slutt, og at russerne er forberedt på det lange løpet. Det er en uttalelse som ikke primært handler om nåtiden – den er en forberedelse av opinionen på neste fase. Signalet er tydelig: når Donbass faller, vil Russland ikke presentere de samme kravene som Putin la frem til det russiske utenriksdepartementet 14. juni 2024. De kravene – Istanbul-pluss-formelen, med ukrainsk tilbaketrekning fra alle fire annekterte regionene og nøytralitetserklæring – vil bli gulvet for nye, høyere krav.

Det er dette som gjør den vestlige diskusjonen om «forhandlinger» til et misforstått prosjekt. For hver uke krigen fortsetter, og for hvert nytt territorium Russland tar, endres den russiske minimumsposisjonen i Moskvas disfavør. En fredsavtale som var tilgjengelig i desember 2021 er ikke lenger tilgjengelig. En fredsavtale som var tilgjengelig i mars 2022 er ikke lenger tilgjengelig. En fredsavtale som var tilgjengelig i Istanbul i april 2022 er ikke lenger tilgjengelig. Og en fredsavtale på Istanbul-plus-vilkår fra juni 2024 ser heller ikke ut til å være tilgjengelig mye lenger.

Den vestlige euforiens fall: Fra The Atlantic til Bild

Den korte perioden med ukrainsk eufori – som nådde sin topp i ukene rundt NATO-toppmøtet i Ankara og droneoffensivens bilder av røykkolonner over Moskva – er nå over. The Atlantic, et av USAs mest kompromissløst pro-ukrainske tidsskrifter, erkjenner i en ny analyse at Ukraina er i alvorlige vanskeligheter. Den anerkjente Russland-kommentatoren Mark Gallotti i The Times vedgår at droneoffensiven ikke har skapt det politiske presset mot Putin som var håpet, og at det russiske drivstoffmarkedet stabiliserer seg. Den tyske journalisten Julian Röpcke fra Bild – en av Ukrainas mest iherdige forkjempere i europeisk presse – har akkurat vært i Ukraina og melder om en situasjon som «går fra vondt til verre». Ingen av disse foreslår det åpenbare: at Ukraina bør forhandle.

Det er det bare noen få stemmer som sier. Den amerikanske militærkommentatoren og tidligere oberstløytnant Daniel Davis har nå publisert et lengre innlegg der han argumenterer for at tidspunktet for seriøse fredsforhandlinger på russiske premisser er nå – ikke om seks måneder, ikke etter at Donbass er falt, men nå. Intet vestlig statsledere ser ut til å lytte.

En perfekt storm – og et kontinent som sover

«Europa er nå i en selvpåført energikrise», sa Kirill Dmitriev, leder for det russiske direkteinvesteringsfondet, denne uken i forbifarten av samtaler med det amerikanske forhandlingsapparatet. Han overdrev ikke. Gasslagrene i Europa er rundt 57 prosent fulle – langt under normalnivået for årstiden. Deutschland ligger på rundt 47–48 prosent. Hormuzstredet er stengt. Raffinerte oljeprodukter er knappe. Og droneoffensiven som Europa hjalp Ukraina med å gjennomføre mot russiske raffinerier, har bidratt til å stramme til det samme globale energimarkedet som Europas egne husholdninger og industrier er avhengige av.

August er en måned da europeiske ledere tar ferie. Det er en tid der beslutninger utsettes og kriser fester seg. Det er kanskje den mest ominøse observasjonen å ta med seg fra denne oppdateringen: alt peker i retning av en avgjørelse som nærmer seg – på slagmarken, i energimarkedene, i den politiske stabiliteten i europeiske land. Og ledskaperne er, for øyeblikket, fraværende.