Trump til Zelenskyj: USA beholder sine Patriot-missiler
President Trump avviste torsdag Zelenskyjs gjentatte forespørsler om Patriot-interceptorer med en kort og kontant uttalelse: USA vil beholde de missilene det produserer for seg selv. Han pekte dessuten på Biden-administrasjonen som ansvarlig for uttømmingen av de amerikanske lagrene, og lot det fremgå at han ikke hadde til hensikt å gjenta den feilen. Forsvarsminister Pete Hegseth forsøker å tilbakevise rapportene om lagertømmingen som «falske nyheter», men uten å fremlegge konkrete motbevis. Det sirkulerer dessuten meldinger om at Trump og Hegseth skal ha hatt et skarpt ordskifte, der Trump angivelig skal ha anklaget sin forsvarsminister for å ha holdt ham utilstrekkelig informert om den faktiske tilstanden på de amerikanske lagerne – noe som ifølge Trump har svekket USAs forhandlingsposisjon overfor Iran.
Zelenskyj sender nå envøyer til alle europeiske hovedsteder med krav om at de overfører sine gjenværende Patriot-interceptorer til Ukraina. Europeiske regjeringer er i stigende grad motvillige til å etterkomme – i en periode der de samtidig advares om en mulig russisk missilangrep mot Europa fra etterretningskretsene, er det vanskelig å argumentere for å gi bort det eneste luftvernmissilet de besitter. Det er et paradoks av historisk karakter: Vesten er ikke i stand til å beskytte Ukraina mot ballistiske missiler – og er i ferd med å heller ikke kunne beskytte seg selv.
76. luftbårne garde: Dobropillja faller
Kreml publiserte torsdag et usedvanlig trekk: en fullstendig transkribert samtale mellom Vladimir Putin og oberst Sjikabided, kommanderende offiser for Russlands 76. luftbårne gardedivisjon. Det er ikke uvanlig at Putin ringer direkte til frontlinjekjemmandanter – det er vel kjent at han gjør dette helt ned til kompaninivå for å skaffe seg informasjon som korroborerer det generalstaben forteller ham. Det uvanlige er at Kreml denne gangen offentliggjorde samtalen i sin helhet.
Og det 76. luftbårne gardedivisjon er ikke lokalisert der man ville forvente. Det befinner seg ikke i Zaporizjzja-regionen under Tuplinkij, men i Doropillja-sektoren – vest for Slavjansk-konurbasjonen. Sjikabided fortalte Putin at divisjonen siden sin overflytting fra Kursk har deltatt i inntak av Pakrovsk og flere landsbyer, og at den nå er engasjert i kampen om Doropillja fra sør. Han rapporterte om ukrainske tap på 6.000 mann, 14 stridsvogner, 140 kampkjøretøyer, 54 artilleristykker og 210 motorvogner i dette sektoren alene – samt at 71 ukrainske motangrep er slått tilbake. Avslutningsvis sa han at «alt forløper etter tidsplanen, og fristene som er satt er realistiske».
Det er vanskelig å lese denne samtalen som noe annet enn en forberedelse av opinionen på en nær forestående kunngjøring: Doropillja er i ferd med å falle. Et angrep fra sør kombinert med presset fra øst setter den ukrainske garnisonen i en knipertang. Og Doropillja er ikke en hvilken som helst by – dens fall åpner åpent steppeland vestover mot Dnipr-elven, uten befestede linjer av betydning. Det er den operative dimensjonen Putin henviste til da han nylig sa at han også ønsker å rykke frem raskere.
Fallet av Doropillja vil dessuten potensielt omringe titusener av ukrainske soldater i Slavjansk-konurbasjonen. Den samme dynamikken vi så i Avdijivka og Pokrovsk – innringing, logistisk kvelning, kaotisk sammenbrudd – er i ferd med å gjenta seg i langt større skala.
Orehiv: Russiske styrker inne i østlig bydel
Ukrainske militærkommentatorer bekrefter at russiske styrker nå har nådd østkanten av selve Orehiv by – ikke bare landsbyene i konurbasjonen rundt den, men selve bykjernen. Russisk forsvarsdepartement har i måneder omtalt «kamper i Orehiv-konurbasjonen»; nå er det snakk om kamper inne i Orehiv. Det er et mønster vi kjenner: russisk terminologi beveger seg fra «konurbasjonen» til «gater» til «oppryddingsoperasjoner» i løpet av uker eller dager.
Droneoffensivens reelle regnskap: Én milliard dollar per måned for en treffrate på 1–2 prosent
Den ukrainsk-europeiske droneoffensiven har ifølge tallene publisert i det uavhengige ukrainske nettmagasinet Strana – nå utgitt fra Europa – kostet rundt én milliard dollar per måned for flyplanedroner alene. Treffrate for samtlige dronetyper kombinert anslås til mellom én og to prosent av de avfyrte. En natt med 1.000 droner resulterer i statistisk omtrent 10–20 vellykkede treff. Det er et kostnadsbilde som forklarer mye: å brenne et Wildberries-lager koster rundt 15–20 millioner dollar i droneproduksjon. Et raffinaderiangrep som faktisk rammer og forstyrrer russisk produksjon koster tilsvarende.
Det er 15 prosent av Ukrainas totale forsvarsbudsjett investert i ett enkelt offensivt program – som av alt å dømme verken har stanset russiske fremrykninger, destabilisert russisk økonomi eller presset Kreml mot forhandlingsbordet.
Europas verste energivinter på 18 år: Tallene er entydige
Europeiske gasslagre var kun 57,1 prosent fulle ved inngangen til august – det laveste nivået for denne årstiden siden 2009, ifølge Bloomberg. Normalt er man på vei mot 75–80 prosent på dette tidspunktet av året. Tyskland ligger på rundt 47 prosent, Nederland enda lavere, mens Italia er relativt sterk med 76 prosent og Polen nær 85 prosent. MacroMicro
Hoveddriveren er de forhøyede prisene utløst av krigen i Midtøsten og forstyrrelsene knyttet til Hormuz-krisen. LNG fra Qatar – som dekket store deler av Europas importbehov etter at russisk rørledningsgass falt bort – er i praksis fraværende siden Hormuzstredet ststengte. Ekstremt varmt vær gjennom juni og juli har dessuten drevet opp strømforbruket til luftkondisjonering i hele Europa, noe som har konsumert gass som normalt ville gått til lagring. MacroMicro
Det krever nå vedvarende tilgjengelighet av LNG fra alternative kilder – USA, Algerie, Nigeria – som ikke er sikret for høstsesongen. EU har lempet på sitt lovfestede lagermål fra 90 til 80 prosent innen 1. november, noe som i seg selv er en erkjennelse av at det opprinnelige målet er uoppnåelig. Selv om Hormuzstredet skulle åpnes i morgen, vil Europa gå inn i vinteren med gasslagre langt under det som er nødvendig for å møte et gjennomsnittlig kaldt år – enn si et kaldt et.
Merz er i ferd med å miste styringen
Tilliten til Merz-regjeringen blant tyske velgere er nå nede i 13 prosent – et historisk lavmål for en sittende tysk regjering. Store flertall vil ifølge meningsmålingene ha en ny kansler. Og innad i CDU sirkulerer det nå diskusjoner som ville vært utenkelige for ett år siden: om partiet bør kreve at Merz går av som forbundskansler allerede neste uke – altså før delstatsvalget i Mecklenburg og Saksen i september – fordi den politiske og økonomiske situasjonen i landet er blitt for alvorlig til å vente.
Det er ikke bare CDU. Visekansleren og SPD-leder Lars Klingbeil krever at AfD forbys og hindres fra å stille til det kommende valget. I Italia reiser general Vannacci – en eksentristisk figur til høyre for Meloni – seg raskt i meningsmålingene på en plattform som blant annet inkluderer avstand fra Ukraina-støtten. Giuseppe Contes Femstjernersbevegelse gjør det samme fra venstre. I Frankrike leder Marine Le Pen fortsatt inn mot presidentvalget. Det er et mønster: jo hardere energikrisen rammer, jo mer konsoliderer det politiske presset seg rundt partier og bevegelser som stiller spørsmål ved krigen.
Estonia planlegger nasjonal evakuering: Et bilde av kollektiv desorientering
Et siste, slående eksempel på hva fire og et halvt år med vedvarende eskatologisk krigsretorikk har gjort med europeisk politisk kultur: estiske myndigheter bekrefter at de aktivt planlegger for masseevakuering av befolkningen i tilfelle russisk invasjon. Ti nordeuropeiske land – deriblant Estonia, Latvia, Litauen, Finland, Sverige, Danmark, Norge og Polen – har underskrevet et memorandum om koordinert grensekryssende evakuering av sivile i krise eller krig. Ifølge rapporter skal planer inkludere ødeleggelse av byer og infrastruktur for å hindre at de kommer intakt i russiske hender, og befolkningen forventes å flykte til Finland.
Det er en plan som, dersom den ble gjennomført, ville bety den permanente utslettelsen av Estonia som befolket nasjon – ettersom historien ikke gir noen garanti for at en fullstendig evakuert befolkning noen gang returnerer. For et lite folk er det den verste mulige utgang. At dette presenteres som beredskap snarere enn som en katastrofe det er verdt å forebygge gjennom diplomati, forteller oss noe grunnleggende om tilstanden i den europeiske politiske klassen akkurat nå.
Se og hør mer
Videoer, klipp og innslag knyttet til temaet.