Natten med 16 ballistiske missiler
Etter det ukrainske angrepet på St. Petersburg kom Russland tilbake til Kiev med full kraft. Natt til mandag skjøt russiske styrker 16 ballistiske missiler og over 200 droner, de fleste mot Kiev by og region, og traff i tillegg 28 kritiske energianlegg i elleve oblaster. Rundt 550 000 husholdninger mistet strømmen, og minst ti ble drept. Luftforsvaret melder om 269 droner, 59 av dem jetdrevne, i tillegg til Iskander-M, S-400 og Iskander-K. Det russiske forsvarsdepartementet oppgir at lagre for kryssermissiler og droner og et datasenter i Kiev-regionen var målene. Russiske militærkilder peker på at produksjonskjeden for Flamingo-missilet og Fire Point-anlegg ble rammet. Det er russiske opplysninger.
Det er ikke lenger bare Kiev som rammes. Angrepene går også mot stasjonene i vest, der strømmen fra atomkraftverkene og importen fra Europa må passere, og det skjer dag etter dag. Den ukrainske energieksperten Jurij Korolchuk sa til mediet Apostrof at nettet svekkes jevnt og trutt og at landet er «mye nærmere et blackout enn noen gang». Skal nettet holdes oppe, må atomkraftverkene og de ikke fullt reparerte stasjonene belastes hardere, og «før eller siden» fører det til et systemsvikt. Han sier at det trengs minst fire gigawatt termisk kapasitet for å balansere nettet, men den finnes ikke. Har han rett, kommer et totalt strømbrudd ikke som ett enkelt russisk slag, men som en systemsvikt etter gjentatt overbelastning av et nett som er skadet fra før.
Konsekvensene vil merkes på jernbanen. Russland har slått mot lokomotivene i flere uker, og i september var 533 av Ukrzaliznytsias lokomotiver skadet. Tallet er trolig mye høyere nå, siden ingen holder tellingen. Hvor mange som er elektriske og hvor mange som går på diesel, er ikke oppgitt. Elektriske tog stopper i et blackout, mens dieseltog kan gå videre, og hvilke Russland velger å ramme, kan si noe om hva som er planlagt til vinteren. Angrepene på datasentre i Kiev truer på samme måte landets internett og dermed også forsvaret.
St. Petersburg: mange droner, begrenset skade
Det ukrainske angrepet mot St. Petersburg 18. oktober, med over 1 000 droner totalt mot russiske mål, var et av Ukrainas største i år, med et høyt antall droner mot få mål. Dronene traff Petersburg Oil Terminal, et datasenter for VK, et lager og en bro, og guvernøren melder om én drept og fem skadde. Skadene ser likevel ut til å ha vært begrenset i forhold til innsatsen. VK opplyser at tjenestene fungerer, og ingenting tyder på at terminalen eller broene har vært ute av drift over tid. Dronenes stridshoder er små, og en bro tåler langt mer enn det de bærer.
Forskjellen mellom de to angrepene er påfallende. Kiev sender hundrevis av droner og får igjen branner og noen skader. Russland sender noen dusin missiler og lar et helt strømnett nærme seg sammenbrudd. Ingen venter at Russland får totalt blackout på grunn av ukrainske droner.
Zelenskij går over hodet på Trump
Mens Kiev står i mørket, har Zelenskij brukt dagene på å lobbye i Washington. Mandag holdt han et videomøte med to-partisk gruppe senatorer ledet av Tillis og Blumenthal og klaget over at Starlink og Starshield fortsatt er delvis begrenset, at Ukraina har manglet tidlig varsel om ballistiske missiler tre ganger den siste uka, og at Pentagon ikke har godkjent Patriot-missiler som europeerne allerede har betalt for gjennom PURL-ordningen. Han tilbød en 30 dagers stans i raffineriangrepene mot Patriot-leveranser. Zelenskij ba dermed kongressmedlemmer om å legge press på sin egen president. Tillis og Blumenthal sa i en felles uttalelse at finansiering av Russlands krigsmaskin, avslåtte satellitter og svekket luftvern alle står i veien for fred. Hvite hus avviser at noe er stanset, og Trump sier han ikke vet hvem som beordret Starlink-begrensningen, men at han vil finne ut av det. Telegraph melder at Musk selv foreslo begrensningen for Trump.
Bildet er forvirrende, og alle peker på hverandre. En mulig forklaring på varslene er at USA ikke nekter, men sliter: amerikanske satellitter og radarer har vanskeligere for å følge hypersoniske missiler, som beveger seg så fort at et varsel ikke kan gis i tide. Og med et Kiev uten Patriot-missiler, ifølge CNN, er det vanskelig å se hva et tidligere varsel kunne endret annet enn å gi sivile tid til å evakuere. Heller ikke Patriot-nektelsen er vanskelig å forstå. USA og Saudi-Arabia har selv akutt mangel på avskjæringsmissiler, og Pentagon kan ikke bruke dem opp i et land der Russland overvelder forsvaret uansett. Samtidig blander Kiev i debatten sammen Starlink, som er et sivilt system, og Starshield, som styres av det amerikanske militæret. Gjelder begrensningene i praksis Starlink, kan striden også handle om å få tilgang til Starshield, som ville åpnet for angrep dypt inne i Russland. Det er en vurdering, ikke noe Kiev har sagt.
Trump har det siste døgnet gått hardt ut mot Zelenskij og igjen sagt at noen andre bør forhandle på Ukrainas vegne. Han har samtidig sagt at Russland ikke har gjort veldig mye i Ukraina i det siste, og at han er villig til å møte Putin og Xi. Kreml har lenge hevdet at Zelenskijs mandat gikk ut våren 2024, og krever at Ukraina stiller med en legitim representant.
Oslo og Witkoffs reise til Moskva
Tirsdag reiste Zelenskij til Oslo, der Norge og Finland arrangerte et møte med statsminister Støre og president Stubb, og med Witkoff til stede og Kushner på video. Etter møtet sa Zelenskij at USAs tidlige varsling «virker nå», og at han ønsker et trepartsmøte med Putin og Trump. Witkoff skal videre til Russland for å møte Putin, og ifølge samme kilde også for å drøfte løslatelsen av en amerikansk statsborger, Stephen Hubbard. Søndag hadde Wall Street Journal meldt at Putin har foreslått et toppmøte med Trump og Xi i Shenzhen i november, uten Zelenskij.
Zelenskij ber samtidig EU om ytterligere 70 milliarder euro, ovenpå de 90 milliardene som ifølge Belgias statsminister snart er brukt opp. Også denne summen kan bli brukt opp raskt, og et nytt krav kan komme innen våren.
Planen som ikke kan lykkes
Mye tyder på at dronekampanjen mot Russland ikke ga det Kiev håpet på, og diplomatiet har fått en ny retning. Ifølge Financial Times vurderer europeiske hovedsteder å tilby Putin to veier: enten en frysing langs dagens frontlinje mot garantier om at Ukraina aldri blir NATO-medlem, eller at Russland overtar resten av Donbas mot at Ukraina kan bli medlem. Det er ennå diskusjon og ikke en avtalt plan, men logikken er tydelig. Russlands krav deles i to, og man håper at halvparten er nok.
Problemet er at Zelenskij avviser begge deler. Han vil verken forlate Donbas eller gi opp NATO-medlemskapet. Moskva har gjentatt at ukrainsk tilbaketrekking fra Donbas ikke lenger er et forhandlingsspørsmål, siden regionen ble erklært russisk i 2022, og at Ukraina må være nøytralt, med garantier som ikke kan endres. Er Zelenskij hindringen, er det logisk at Trump ber om en annen forhandler. Går han, er det vanskelig å tro at en annen leder i Kiev kan godta det. Russland kan heller ikke gi fra seg noen del av Donbas, og ikke godta at Ukraina, med eller uten Donbas, blir NATO-medlem. Planen har derfor liten sjanse til å lykkes, og alt tyder på at krigen fortsetter. En fred som blir diktert av Russland, ser mer sannsynlig ut enn en avtale mellom stormaktene, og et nytt forsøk på press mot Moskva kan komme i løpet av vinteren.
Fronten: Orekhov strammes inn
Det russiske forsvarsdepartementet meldte mandag at gruppen Øst har tatt Omelnyk i Zaporozje-regionen, nordøst for Orekhov og ved en av hovedveiene inn til byen fra nord. Ukrainerne har trolig ikke kunnet bruke veien på lenge, men kontroll over landsbyen gir dronedekning av alle inn- og utganger, og ringen rundt Orekhov strammes. Meldinger om ukrainske motangrep inne i byen er ikke bekreftet, og kampene ser ut til å foregå i forstedene i nord.
I Dobropolje har russerne publisert nye videoer av overtakelsen. Det er trolig fortsatt ukrainske soldater igjen i enkelte bygninger, men russiske styrker presser nå nordover. Kievs generalstab har avvist at byen er tatt. Det ukrainske motangrepet fra 12. Azov-brigade ser ut til å være over. Ifølge russiske kilder holder russerne fortsatt Rai-Oleksandrivka, landsbyen på høyden øst for Kramatorsk og Slavjansk. Skulle Biletskyj og 3. Azov-korps flyttes til Dobropolje, kan russerne gjenerobre det som Vivaldi vant med store tap. Gruppen Nord har ryddet Kharkov-sekken og ventes å gå mot Velikij Burluk når bakken tørker etter rasputitsa.
