Massivt russisk angrep på Kyiv kan være forestående – og Donbass nærmer seg kollaps

Varsler om et nytt stort angrep på Kyiv

Det verserer sterke rykter, delvis med opphav i det amerikanske etterretningsapparatet, om at Russland i løpet av de nærmeste timene eller dagene planlegger et massivt kombinert drone- og missilangrep mot Kyiv. Særlig bemerkelsesverdig er meldinger om at Russland skal planlegge å benytte et nytt våpensystem – sannsynligvis en variant av Oreshnik – i angrepet. Det forrige store angrepet mot Kyiv kom i juni, som russisk gjengjeldelse for drapet på sivile i Starobilsk.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har gjentatt advarselen om at vestlige diplomater bør vurdere å forlate Kyiv. Lavrov understreket at det faktum at ingen stor strike kom umiddelbart etter den første advarselen ikke betyr at advarselen er trukket tilbake. Russiske kilder antyder at de kan ha opptil 3.000 Geran-droner på lager. Kommer et slikt angrep, vil det etter alt å dømme markere en ny eskaleringsrunde i krigen, koordinert med fremrykkingen på bakken.

Donbass: Ukrainas forsvar slår sprekker

Russiske styrker melder om fremgang på samtlige fronter i Donbass. Landsbyen Malinivka, øst for Kramatorsk, er tatt. Putin uttalte i helgens intervju at det nå foregår kamper inne i Mykolajivka, en forstad til Kramatorsk. Oppryddingsoperasjonene i Lyman – der bare rundt 80 bygninger nå gjenstår ifølge russiske meldinger – er i sluttfasen. I Kostiantynivka er russiske styrker nå i ferd med å konsolidere kontrollen nord for byen, noe som tyder på at selve bykampene er nær ved å være over.

Den ukrainske militæranalytikeren Scott, fra kanalen Kalibrated, går nå så langt som å si at det ukrainske kommandoet internt har erkjent at Donbass er tapt, og at en tilbaketrekning trolig er under planlegging. Historien fra Kharkiv-offensiven i 2022 og Kursk-sammenbruddet i mars 2025 gjentar seg: Zelenskyj vil politisk motarbeide en tilbaketrekning til det siste – men de militære realitetene kan tvinge den frem likevel.

Zelenskyjs veto mot tilbaketrekning fra Kursk-regionen kostet Ukraina tungt: da sammenbruddet likevel kom i mars 2025, skjedde det kaotisk og med store tap. Den samme dynamikken ser nå ut til å utspille seg i Donbass.

Russland stenger logistikkårene i øst-Ukraina

Russiske Geran-droner gjennomfører nå en systematisk kampanje mot bensinstasjoner langs hovedveiene inn til Kharkiv og andre byer i øst-Ukraina. Resultatet er at kjøretøyer som beveger seg fra vest mot Kharkiv risikerer å bruke opp drivstoffet på vei inn – og ikke ha mulighet til å fylle opp igjen for returen. Det kyivvennlige nettstedet Kyiv Independent beskriver nå «dødsveger» i østlige deler av landet, et uttrykk som ble myntede under kampene om Bakhmut i 2023.

Russland tester sitt eget satellittsystem – Rassvet

Et særlig teknologisk viktig utviklingstrekk: Russland ser ut til å benytte sitt eget alternative satellittsystem, Rassvet, til å guide optisk styrte Geran-droner langt inne på ukrainsk territorium – inkludert vest for Dnipro-elven. To MiG-29-jagerfly ble nylig ødelagt av optisk styrte Geran-droner ved en ukrainsk flyplass i vest, uten bruk av Starlink-signaler. Den enkleste forklaringen er at dronene nå mottar signaler fra russiske satellitter.

Russland skjøt opp rundt hundre Rassvet-satellitter i mars i år. Systemet er foreløpig ikke komplett, men Putin antydet nylig at det snart vil være operativt. Dersom Rassvet allerede fungerer – selv delvis – vil det gi Russland evnen til å sende optisk styrte droner over hele Ukrainas territorium. Det vil representere et dramatisk teknologisk skifte i krigen til lufts.

Et tredje MiG-29 ble nylig skutt ned av et russisk Su-35-jagerfly med et luftangreps-missil som skal ha tilbakelagt 190 kilometer. Det indikerer at russiske AWACS-overvåkingsfly igjen er aktive over ukrainsk luftrom – noe som under forrige periode med AWACS-aktivitet resulterte i usedvanlig store ukrainske tap. Ukraina har ikke lenger Patriot-missiler til å true disse flyene.

Polen har nå varslet at de vil nekte å levere sine gjenværende MiG-29-fly til Ukraina, med mindre Ukraina til gjengjeld deler mer avansert droneteknologi. En indikasjon på at Polen selv ser de nye russiske kapasitetene i luften med bekymring.

Europas gassbeholdning på laveste nivå siden 2015

I skyggen av krigen er det en annen krise som vokser frem nesten uten medieoppmerksomhet: europeiske gassreserver er nå på sitt laveste nivå siden 2015. Financial Times omtaler situasjonen, men den får ikke den oppmerksomheten den fortjener. Krigen i Persiabukta og stengingen av Hormuzstredet har redusert LNG-leveranser fra Qatar. Den ekstremt varme sommeren i Europa har økt forbruket ytterligere. Russisk gass er langt på vei erstattet – men av ingenting stabilt: LNG fra USA til markedspris, noe gass fra Aserbajdsjan og Turkmenistan via Tyrkia, litt fra Norge og Algerie.

Dersom situasjonen ikke bedres radikalt, kan Europa stå overfor en ny energikrise til høsten – kombinert med en allerede anstrengt geopolitisk situasjon. Det første tiltaket europeiske regjeringer vil ty til er erfaringsmessig kjent: å gi Russland skylden.

Persiabukta: Iran vurderer å stenge Hormuz igjen

I Iran er det voksende intern misnøye med den diplomatiske avtalen som åpnet Hormuzstredet. Ekspertforsamlingen – organet som utpeker den øverste lederen – har offentlig kritisert Irans forhandlere for naivt å ha trodd at USA ville etterleve avtalens forpliktelser. Faktum er at USA brukte avtalen til å gjenåpne stredet, og har siden ikke vist vilje til å oppfylle sin del. Iranske IRGC-kretser vurderer ifølge kildenære meldinger å stenge Hormuz på nytt. Det vil i så fall sende energiprisene til værs – og kombinere den europeiske gasskrisen med et nytt oljeprissjokk.