Russlands føderale sikkerhetstjeneste FSB bekreftgjorde søndag at en ukrainsk etterretningsoffiser – oberst Rustem Fakhriyev ved HUR, Ukrainas militære etterretningstjeneste – ble eliminert 18. mai i år. Ifølge FSB var obersten ansvarlig for et mislykket attentatforsøk mot en russisk offiser på Krim 1. desember 2025. Det er første gang Russland åpent erkjenner å stå bak en slik operasjon inne på ukrainsk territorium.
Begivenheten er langt fra tilfeldig. Samme dag holdt Vladimir Putin tale til Det forente Russias partikongressen, der han redegjorde klart for hva Kreml nå anser som krigens egentlige front: ikke bare slagmarken i Donbass, men et vestlig forsøk på å destabilisere det russiske samfunnet innenfra gjennom droneslag, sabotasje og målrettede drap på russiske tjenestemenn.
Putins egne ord fra Kremls offisielle oversettelse var klare: «De er ute av stand til å påføre oss et strategisk nederlag eller vinne en seier på slagmarken. Deres forsøk på å destabilisere den politiske situasjonen og skape intern uro mislykkes også. Dermed fortsetter de å oppmuntre Kijevregimet.»
At FSB-kunngjøringen og Putins tale kom samme dag er neppe tilfeldig. Det er et koordinert signal: Russland svarer nå, og akter ikke å begrense seg til eget territorium.
Fronten: Donbass under ytterligere press
På slagmarken fortsetter russiske styrker å rykke frem i Donbass. Byene Kostiantynivka og Liman er i ferd med å falle – russisk forsvarsdepartement melder om systematisk opprydding i bygning etter bygning. Bloomberg melder at selve kjernen i den gjenstående ukrainske kontrollen i Donbass – Kramatorsk – nå kommer under tiltagende press. Fallet av Slavjansk og Kramatorsk ville bety at Ukrainas kontroll over Donbass i praksis er over.
I Zaporizjzja-regionen fortsetter russerne å rykke frem fra flere retninger mot Orehiv, og ukrainske reservestyrker er under press fra samtlige fronter. Ukraina har vært nødt til å omplassere avdelinger til Sumy i nordøst, der russerne truer med angrep – men dette trekker ned beredskapsstyrker som allerede er overbelastede.
Russisk ødeleggelse av ukrainsk infrastruktur og fly
Russiske styrker melder om daglige angrep mot ukrainske bensinstasjoner og oljelagre i øst-Ukraina i det som ser ut som en systematisk ødeleggelse av logistikk. Ukraines jernbanenett er et særlig mål – russerne ødelegger nå lokomotiver og tog regelmessig. Et ikke ubetydelig problem: Ukrainas jernbane bruker bredere skinnespor enn vest-europeisk standard, noe som gjør vestlig erstatningsutstyr ubrukelig.
I tillegg hevder russisk forsvarsdepartement å ha ødelagt tre ukrainske MiG-29-fly ved to separate flyangrep. MiG-29-ene er ikke ukrainsk arv fra Sovjetunionen, men fly levert av østeuropeiske NATO-land. Det er en viss spekulasjon om disse flyene kan ha deltatt i det nylige missilanslaget mot Voronezj.
Ukrainas droner: Avtagende effekt
Ukraina fortsetter å sende dronesalver mot Russland, inkludert mot Volgograd. Men en voksende konsensus blant analytikere og kommentatorer er at drone-offensivens effekt avtar. Samtidig steg russisk oljeeksport til rekordnivåer i de siste ukene, og på tross av amerikanernes formelle tilbaketrekking av eksportlisenser flyter russisk olje videre i tilnærmet uforandret tempo.
Ifølge analyser fra Marat Khajrulin, som jevnlig kommenterer russiske oljeeksporttall, holder russiske olje inntekter seg på ekstremt høyt nivå.
EU-rådet: Tvil om drone-strategiens visdom
Bak kulissene på det siste EU-rådsmøtet skal flere ledere ha stilt spørsmål ved drone-offensivens reelle effekt – og om den faktisk skaper hardere russisk opinion fremfor å svekke den. Vi vet ikke hvilke ledere dette er, men at tvilen eksisterer er i seg selv bemerkelsesverdig.
Persiabukta: Våpenhvilen under press
Situasjonen i Persiabukta tilspisser seg igjen. Iranske styrker har gjenopptatt angrep mot amerikanske militærinstallasjoner i regionen, og Irans utenriksdepartement stiller nå åpent krav om en israelsk tilbaketrekkingsplan fra Libanon. USA-Iran-avtalen fra 28. februar var i realiteten aldri mer enn en midlertidig åpning av Hormuzstredet – Israel er ikke part i den, Hezbollah anerkjenner den ikke, og Libanon er internt splittet.
Trump har igjen begynt å bruke krigsretorikk mot Iran. USAs strategiske oljereserver er på sitt laveste på tiår, og avhengigheten av fritt oljegjennomstrømning er desperat. Dersom Hormuzstredet blokkeres på ny, vil oljeprisene stige kraftig. Det er den reelle bakgrunnen for presidentens temperament.
Se og hør mer
Videoer, klipp og innslag knyttet til temaet.