Trump kunngjorde en energivåpenhvile ingen hadde avtalt, og Russland svarte med nye angrep på kraftverk

Våpenhvilen som kom som en overraskelse for alle

Søndag skrev Trump på Truth Social at det fra øyeblikket av var en «energivåpenhvile» mellom Russland og Ukraina, og la til at begge parter hadde gått med på den og at den ikke måtte brytes. Zelenskyj sa at kunngjøringen «var nyheter for ham», men at Ukraina vil støtte en våpenhvile dersom Russland gjør det. Ifølge Axios prøver Trump å «ville frem» en delvis våpenhvile på egen hånd. Russland har ikke akseptert noe slikt, og Ukraina vil ha en avtale som også forbyr angrep på kraftverk. Timer senere rammet russiske angrep minst seks ukrainske energimål, deriblant mål i Kharkov.

Det er ikke første gang. Trump kunngjorde en tilsvarende energivåpenhvile 14. september, og da sa både Moskva og Kiev at de ikke visste noe om den. Russland har dessuten sagt det samme gjentatte ganger: ingen midlertidige våpenhviler, verken i luften, til sjøs eller på land. Moskvas begrunnelse er at Ukraina brukte tidligere pauser til å gjenoppbygge seg, og at en 30 dagers våpenhvile i fjor ble brutt.

Én nyanse er verdt å få med. Kreml sa mandag at «kontakter pågår» om en energivåpenhvile, og at mer informasjon kommer senere. Det er mykere enn total taushet, men det er heller ingen bekreftelse. Samtalen mellom Putin og Trump forrige uke tok heller ikke opp noen våpenhvile, ifølge Kremls egen oppsummering, og Putin satte samtidig en gjenopptakelse av forhandlingene med Ukraina på vent.

Zelenskyj svarte på sin side at Ukraina vil stanse raffinerieangrepene dersom Russland slutter å angripe ukrainsk energi. Det er det samme tilbudet han har gitt før og som Russland har avvist. Kaja Kallas sa at dette «ikke er tiden for å lette presset på Russland».

Hvorfor kunngjorde Trump den?

Noen mener Trump legger grunnlaget for å trekke seg fra dieselavtalen, ved å skylde på at Russland bryter våpenhvilen. Det er trolig feil. Å trekke seg ville gjøre ham sårbar for angrepet han frykter mest: at han blir manipulert av Putin. Det er heller ikke tegn til at kritikken i USA er så sterk at han må reagere. Noen demokrater og et fåtall republikanere har protestert, men ingen av de store navnene.

Den mest sannsynlige forklaringen ligger i Midtøsten. Hormuzstredet ble beskrevet som gjenåpnet for noen uker siden, men det er trolig fordi Iran slapp skip gjennom mot betaling fra Gulf-statene. Nå har Iran trappet opp angrepene på tankskip i og rundt Persiabukta, ifølge rapporter. Samtidig har houthiene rammet Riyadhs internasjonale lufthavn med missiler, med sivile tap. Hvis utviklingen fortsetter, er det lett å forstå Trumps problem: oljeprisene kan stige kraftig når markedene åpner mandag, og det ville oppheve virkningen av dieselavtalen. En kunngjort våpenhvile, uansett om den er reell, kan dempe markedene. Det passer med måten Trump har handlet på hele året.

Kiev: Bruer stengt, strømnettet under press

I Kiev er broene over Dnepr fortsatt stengt for biler. Russland har kuttet flere kraftlinjer, og ifølge rapporter fører det til at vannrenseanleggene har for lite strøm. Tallet som sirkulerer er at rundt 70 prosent av vann- og kloakksystemet er satt ut av drift, men det har ikke latt seg bekrefte. Dersom det stemmer, er det alvorlig: uten rent vann og fungerende kloakk øker faren for sykdom raskt. Kievs ordfører Klitsjko har allerede rådet innbyggerne til å vurdere å forlate byen midlertidig, og jernbanen vestover er foreløpig åpen.

Det er påfallende hvor lite av dette som preger debatten. Zelenskyj bruker mye tid på å diskutere med Trump om en våpenhvile finnes og hvordan den kan overholdes, mens hovedstaden mangler vann, strøm og fungerende broer. Britisk presse er mest opptatt av å kritisere Trump for dieselavtalen.

Fronten

I nordøst har Russland ifølge sitt forsvarsdepartement nesten ryddet kjelen øst for Volchansk. Ukraina bestrider at det finnes noen kjele, og kartene fra ukrainsk side viser grenseområdene som fortsatt ukrainske. Dette er et problem i seg selv, siden Vesten får sitt bilde av krigen nesten utelukkende fra Kiev. Når Russland melder at kjelen er ryddet, forbereder det trolig neste steg: å presse sørover mot Velikij Burluk, og videre mot Izjum og Balaklija, som utgjør den nordlige armen i tangen rundt Slavjansk og Kramatorsk.

Ved Liman har den ukrainske offensiven stoppet opp, og alle kampene foregår vest for Jerobets-elven. Ukrainerne har renset en klynge landsbyer i forsvarssonen foran de russiske hovedlinjene, og lidd store tap på det. Ved Dobropolje tyder alt på at slaget er i ferd med å avsluttes, etter at Azovs 12. brigade ble slått tilbake. Byens fall vil åpne for en russisk fremrykning nordover og avskjære Slavjansk fra vest, med anslagsvis 70 000 ukrainske soldater i området. Russisk luftvåpen bomber nå landsbyen nord for Orekhov i stedet for selve byen, noe som kan tyde på at Orekhov er under russisk kontroll. Det er ikke bekreftet. Broene i Zaporozje er mer skadet enn dem i Kiev og ubrukelige, noe som forbereder grunnen for en beleiring.

«Hybridkrig» eller skitten krig?

Financial Times meldte lørdag, med henvisning til fem europeiske etterretningstjenester, at Russland trapper opp forsøk på å drepe ledere i europeisk våpenindustri, særlig i selskaper som lager droner. Ansvaret tillegges i hovedsak den russiske militære etterretningen GRU. Allerede i 2024 avslørte amerikansk og tysk etterretning et plot mot Rheinmetall-sjef Armin Papperger, og NATO bekreftet det senere.

Journalisten Thomas Fazi har i en ny analyse pekt på at beviset for russisk innblanding ofte forsvinner når man ser nærmere på enkelthendelser. Mange av dem som er dømt for sabotasje, er blitt påstått å handle på russisk oppdrag, men domstolene har sjelden fremlagt slik dokumentasjon. Begrepet «hybridkrig» er i seg selv upresist, og bildet som fremkommer når enkelthendelsene undersøkes nærmere, er langt mer flekkete enn den samlede fortellingen kan gi inntrykk av.

Det betyr ikke at ingenting skjer. Det er rimelig å anta at noen russiske operasjoner finnes, og dette passer bedre med et annet begrep: skitten krig. Ukraina har drevet slik krig mot Russland lenge, fra angrepet på Krim-broen i 2022, via drapet på Darja Dugina, til «Spider’s Web» mot flybaser i fjor og angrepet på en italiensk restaurant i Moskva for noen uker siden. Det vestlige etablissementet har tolerert dette. Det har lenge vært advart om at en skitten krig før eller siden ville rekke Europa. Det kan være det vi nå ser konturene av.

Midtøsten kan overskygge alt

Det viktigste i dag er trolig ikke Ukraina, men utviklingen mellom Saudi-Arabia og houthiene. Alastair Crooke har skrevet at kronprins Mohammed bin Salmans maktkonsolidering har gjort systemet sterkere på noen måter og mer sprøtt på andre, og at et dårlig forløp i Jemen kan skape uro internt. Edward Luttwak har pekt på hvor oppsplittet det saudiske militæret er, noe som delvis er bevisst for å hindre et kupp. Iran skal ha tilbudt seg som mekler mellom Riyadh og houthiene, et tilbud saudierne ville gjort klokt i å ta imot. Skulle en alvorlig krise ramme Saudi-Arabia, med Mekka og Medina og en nøkkelrolle for global oljeforsyning, vil få bry seg om Ukraina lenger.