Kievs ordfører råder folk til å forlate byen over vinteren, mens Russland bygger droner som ikke kan jammes

Dieselavtalen: Mye støy, lite substans

Reaksjonene på avtalen mellom Trump og Putin har vært langt kraftigere enn selve avtalen skulle tilsi. Mengdene diesel er små, anslått til mellom tre og ni dagers amerikansk forbruk, og verdien til mellom tre og syv milliarder dollar. Det dekker ikke en gang en tiendedel av det russiske budsjettunderskuddet på rundt 60 milliarder dollar. USA lettet på tilsvarende lisenser allerede i mars, etter at Hormuzstredet ble stengt, og la dem fornye i flere måneder. Biden-administrasjonen ba i 2024 offentlig Ukraina om å stanse raffinerieangrepene, samtidig som amerikansk etterretning bidro med målrettingsstøtte til deler av kampanjen.

Det som skiller denne saken, er ikke avtalen, men Zelenskyjs reaksjon. Han har selv drevet frem fortellingen om svik, som om Ukraina har vetorett over hvordan USA handler med andre land. Trumps svar var etter hans standard moderat: han sa at Zelenskyj har avslått alle muligheter til å inngå en avtale, og at det kanskje er på tide med en ny leder. Mange ukrainere er enige. Zelenskyj nekter å holde valg, kaller enhver som foreslår det uhøflig, og krever samtidig uendelig med penger og våpen.

Etter at Trump sa dette, ringte Zelenskyj ifølge rapporter til Merz, Macron og Burnham. Alle skal ha gjentatt sin støtte. Det er trolig hovedgrunnen til at han blir sittende: Europa betaler, og Europa støtter også droneoffensiven mot USAs vilje. Elon Musk skal dessuten ha tatt Trumps parti. Hvis det stemmer, er det lite sannsynlig at Ukraina får tilgang til den militære varianten av Starlink.

Kyiv: «Overlevelsesmodus»

Kyivs ordfører Vitalij Klitsjko sa i et AFP-intervju at byen er gått over i «overlevelsesmodus», og rådet innbyggere med slektninger utenfor byen til å vurdere å forlate den midlertidig. Han understreket at det ikke er en evakueringsordre. «Det er Putins mål at vi alle drar og overlater ham byene og landet», sa han. En evakuering må uansett godkjennes av Zelenskyj, og Klitsjko står dårlig til hos ham. Likevel er det bemerkelsesverdig at hovedstadens ordfører snakker slik.

Russland angrep Kyiv med droner også natt til søndag, og strømbruddene i byen blir tilbakevendende. Strømbruddene skyldes sannsynligvis at kraftlinjene nå rammes systematisk, ofte om natten og utenfor byen, der ingen filmer det. Russland har lært hvordan det ukrainske nettet fungerer.

Et dagslysangrep for et par dager siden rammet bygninger tilhørende sikkerhetstjenesten SBU, med en nøyaktighet som skal ha skremt ukrainerne. De undersøkte restene av dronene og fant ingen Rassvet-terminaler. Forklaringen er trolig enklere enn de tror: dronene som angriper Kyiv styres via releestasjoner langs den hviterussiske grensen og via et mesh-nettverk der dronene sender signaler til hverandre. Kyiv ligger ikke langt fra grensen. Ukrainerne mistenker likevel russiske agenter i byen, og en intens jakt pågår trolig. Enten agentene finnes eller ikke, øker jakten paranoiaen. Bare to tyske Gepard-luftvernvogner skal forsvare broene mot droneflokkene.

Droner som ikke kan jammes

En ukrainsk analyse fra bloggen Events in Ukraine beskriver en rask utvikling. Ifølge analysen har Russland tatt i bruk en egen jetmotor som skal erstatte den kinesiske i Geran-4 og Geran-5, og som skal gi en toppfart på rundt 800 kilometer i timen. Ukrainsk militær etterretning bekrefter at den kinesiske Telefly-motoren i den nye Geran-4 er erstattet av en russiskprodusert variant fra Alabuga. Ifølge den samme analysen flyr dagens ukrainske avskjæringsdroner rundt 300 kilometer i timen, mens de nye jetdrevne avskjærerne under utvikling skal nå rundt 600.

Enda viktigere er styringen. Dronene skal ha et system for terrengfølgende navigasjon, kalt Susanin etter en russisk 1600-tallshelt, og kunstig intelligens koblet til optiske sensorer. Mister dronen kontakten med operatøren i siste fase, finner den målet selv. Det betyr at jamming ikke virker like godt som før. Susanin sammenligner bilder fra dronens optiske sensor med forhåndslagrede referansebilder og lar dermed dronen navigere uten å være avhengig av satellittsignaler. Ifølge analysen er Rassvet-systemet delvis i drift allerede med 31 satellitter, og er testet i sivile oppgaver i Russland. Ukrainsk etterretning har bekreftet at russiske styrker allerede har brukt Rassvet-forbindelser over Ukraina. For et par dager siden skal Geran-5-droner ha rammet Lviv, langt utenfor rekkevidden til releestasjonene i Hviterussland. Mercouris sier han er urolig over autonome droner som velger mål selv, men mener det er krigens fremtid.

Eric Schmidt sa i et langt intervju med The Economist at Russland minst har oppnådd teknologisk likevekt på flere områder av dronekrigen. Han sa at russerne skulle være den tungrodde kjempen, men har vist seg like innovative som ukrainerne. Ukrainske jagerfly bruker nå R-60-missiler fra Sovjet-tiden, noen produsert i 1960-årene, til å skyte ned droner. Samtidig er Azov-bevegelsen begynt å klage på at russerne vinner kampen om FPV-operatørene. Det er neppe tilfeldig: Zelenskyj og Fedorov kanaliserte pengene til Firepoint og droneoffensiven mot Russland, ikke til dronene soldatene trenger på fronten.

Fronten: Kjelene lukkes

I nordøstlige Kharkov-region melder Russland om to nye landsbyer inntatt, og bare fire gjenstår. Kjelen er i praksis over. Den neste operasjonen retter seg mot Velikij Burluk, som kommer til å falle, og deretter videre sørover mot Izjum og Balaklija. Da kommer krisen for de ukrainske styrkene i Slavjansk og Kramatorsk. En rapport sier at så mange som 70 000 ukrainske soldater står der, og noen anslår enda flere.

Ved Liman er Biletskijs offensiv redusert til å nå Jerobets-elven, og den ser ut til å ende som en ny kjøttkvern. Ved Dobropolje melder Russland om to nye landsbyer inntatt, noe som tyder på at Azovs motangrep er slått tilbake. Ifølge det russiske forsvarsdepartementet ryddes nå byens vestlige deler. Alt tyder på at den ukrainske motstanden snart er over.

Rykter om at Surovikin er tilbake støttes av en kilde, men ikke bekreftet. Ifølge kilden leder han en gruppe på rundt åtte generaler, mens Gerasimov har det overordnede ansvaret.

Trump har ikke lenger råd til Ukraina

Trump mister trolig kontrollen over Kongressen i novembers mellomvalg, og vil dessuten bruke mesteparten av oppmerksomheten på Iran. Putin møtte Irans president Pezesjkian i Asjkhabad, og skal ha formidlet hans fredsideer til Trump i samtalen om diesel. Trump lyttet trolig ikke. Samtidig rammer houthiene nå Riyadh med missiler. Muligheten til en fredsavtale i Ukraina er trolig borte. Trump klarte ikke å få Zelenskyj med på noe da han var sterkest, og vil ikke klare det nå.