Kiev i mørke etter nye russiske angrep – metroen stanser, Zaporozje bombes og fronten sprekker i nordøst

Kiev: Strømmen forsvinner, metroen stanser

De russiske angrepene mot Kiev har de siste dagene flyttet seg fra broene til selve systemene som holder byen i gang. Etter en uke der sør- og nordbroen over Dnepr har vært blant de viktigste målene, ble den store Kievskaja-understasjonen vest for hovedstaden igjen angrepet med Geran-droner. Selve kjernen av anlegget er fortsatt beskyttet av et massivt betongskjold, men fotografier som nå sirkulerer viser omfattende skader på strukturene rundt. Ifølge rapportene ble nesten alle delene av understasjonen utenfor den beskyttede kjernen truffet, og anlegget var ute av drift i flere timer. Konsekvensen kom umiddelbart: store deler av Kiev mistet strømmen, metroen stanset, og problemer rammet også vannforsyningen. Kyiv Metro bekreftet at togtrafikken og rulletrappene midlertidig stanset som følge av spenningsfall.

Det er nettopp kombinasjonen som gjør utviklingen alvorlig. Jernbanen er allerede under press etter måneder med angrep på lokomotiver og skinnegang, broene over Dnepr er gjentatte ganger blitt rammet, drivstoffanlegg og lagre er angrepet, og nå viser det seg at strømnettet i hovedstaden kan settes ut av spill uten at russerne engang har brukt de våpnene som er best egnet til å bryte gjennom betongskjoldet rundt understasjonen. Russland har de siste ukene trappet opp angrepene mot ukrainsk energiinfrastruktur og drivstoffanlegg. Det finnes dessuten ubekreftede rapporter om at Russland bruker spesialiserte Geran-4-droner med stridshoder beregnet på å kutte kraftlinjene inn og ut av anlegget. Dersom det stemmer, er målet ikke bare å skade selve transformatorene, men å gjøre reparasjonene til et kontinuerlig arbeid der hver gjenopprettet forbindelse kan kuttes på nytt.

Samtidig har russiske droner truffet bygninger knyttet til sikkerhetstjenesten SBU i sentrum av Kiev. En Geran-drone skal ha styrtet inne på området til SBUs akademi, mens andre bygninger tilknyttet tjenesten ble angrepet natten før. Hvor store skadene er, er uklart, men retningen er vanskeligere å overse: broene begrenser bevegelsen, understasjonen rammer strømmen, metroen stanser, og sikkerhetsapparatet utsettes samtidig for press. Det er ikke ett mål som alene avgjør noe. Det er summen som begynner å gjøre byen stadig vanskeligere å drive.

Betongskjoldet holder – foreløpig

Det mest interessante ved understasjonen er egentlig hva Russland ennå ikke har gjort. De russiske angrepene har så langt hovedsakelig vært gjennomført med Geran-4 og Geran-5, våpen med relativt små stridshoder som ikke er godt egnet til å penetrere tykke betongkonstruksjoner. I russiske medier hevdes det nå at et lite antall Kinzjal-missiler, støttet av droner, ville være nok til å bryte gjennom skjoldet. Om dette anslaget stemmer, vet vi ikke. Det som derimot er klart, er at Russland har brukt langt kraftigere våpen andre steder og foreløpig valgt å ikke gjøre det her.

Det passer inn i mønsteret fra broene. Først kommer de svakere angrepene. Ukraina reparerer, omdirigerer og viser hvordan systemet fungerer når noe faller ut. Deretter vet Russland hvilke deler som faktisk er kritiske, hvilke reserveforbindelser som finnes og hvor reparasjonsressursene kommer fra. Angrepene mot Kievskaja-understasjonen kan derfor være mindre mislykkede forsøk på å ødelegge anlegget enn en gradvis kartlegging av hva som må slås ut dersom man senere ønsker å gjøre strømbruddene permanente.

Det samme gjelder broene. Statusen for nord- og sørbroen i Kiev er fortsatt uklar, men Ukraina vet nå at de kan rammes igjen når som helst. Russland har i løpet av den siste uken utvidet luftkampanjen til broer over Dnepr i både Kiev og Zaporozje. Russland har samtidig vist i Zaporozje at det er villig til å bruke tunge presisjonsbomber mot broer når det finner det nødvendig. Hvis målet er å gjøre Kiev stadig vanskeligere å forsyne, bevege seg gjennom og administrere, trenger ikke Russland ødelegge alt samtidig. Det holder å sørge for at stadig flere systemer aldri rekker å bli ordentlig reparert før neste angrep kommer.

Zaporozje: FAB-3000 nær byen

Også Zaporozje ble angrepet igjen. Denne gangen skal russiske fly ha rammet mål nord i byen, nær det store vannkraftanlegget ved Dnepr, uten at det foreløpig er klart nøyaktig hva som ble ødelagt. Samtidig opplyste det russiske forsvarsdepartementet at to FAB-3000 glidebomber ble brukt mot et midlertidig oppmarsjområde tilhørende Ukrainas 65. mekaniserte brigade nær Orekhov. Det betyr seks tonn bomber mot ett enkelt mål, og viser hvor langt den russiske bruken av tunge glidebomber nå har utviklet seg.

Det er også verdt å merke seg hva dette sier om avstanden til selve Zaporozje by. Russiske fly behøver ikke lenger operere helt fremme ved frontlinjen for å levere denne typen våpen, og angrepene mot mål nær byen blir stadig tyngre. For få dager siden var det broen over Dnepr. Nå kommer nye bombeangrep mot installasjoner nord i byen og mot ukrainske enheter lenger sør. Dersom dette fortsetter, blir spørsmålet mindre om Zaporozje vil bli utsatt for en systematisk luftkampanje, og mer hvor langt den allerede har kommet.

Samtidig har det russiske forsvarsdepartementet selv begynt å beskrive krigen på en annen måte. Vise-forsvarsminister Junus-bek Jevkurov sa nylig at hæren har forlatt flere av begrensningene som preget den opprinnelige «spesielle militæroperasjonen», og at russiske styrker nå trener og opererer for en klassisk krig. Det er i praksis den samme utviklingen vi har sett i luften: større bomber, flere mål, færre begrensninger og en stadig bredere kampanje mot Ukrainas logistikk, energi og militærindustri.

Zelenskij begynner å rette blikket vestover

Midt i dette har Zelenskij igjen kritisert Europa for ikke å gjøre nok, og skal også ha uttrykt misnøye med USA. Problemet er at det blir stadig vanskeligere å se hva Vesten faktisk kan levere som endrer situasjonen. Friedrich Merz besøkte Kiev med politiske forsikringer og penger, men uten nye luftvernsystemer. NATO-delegasjonen som kom kort tid etter lovet fortsatt støtte, men heller ikke den hadde med seg nye Patriot-batterier eller store lagre av interceptorer. Zelenskij har igjen bedt NATO om konkret hjelp med luftvern og særlig systemer mot ballistiske missiler.

Kaja Kallas har allerede sagt at forsøkene på å få europeiske land til å gi fra seg de gjenværende luftvernsystemene sine har møtt motstand. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. De samme regjeringene som forteller egen befolkning at Russland kan angripe NATO, blir samtidig bedt om å sende bort systemene de trenger for å beskytte egne byer. Ukrainas mangel på luftvern, særlig Patriot-interceptorer, beskrives nå som kritisk. USA produserer heller ikke nok interceptorer til å fylle egne lagre, Ukrainas og Europas samtidig. Selv om Europa skulle sende det som er igjen, ville noen ekstra batterier og missiler neppe endre balansen i møte med hundrevis av droner, kryssermissiler, ballistiske missiler og glidebomber.

Det er derfor Zelenskijs klager nå får en annen klang enn tidligere. Spørsmålet er ikke lenger bare om Vesten vil hjelpe. Det er om Vesten fortsatt har de militære ressursene Ukraina trenger, i de mengdene som kreves, uten samtidig å tømme egne lagre. Og dersom svaret stadig oftere er nei, blir forsikringene om støtte først og fremst politiske.

Kharkov: Lommen ser ut til å være borte

På bakken er utviklingen minst like alvorlig. I Dobropolje fortsetter russiske styrker fremrykningen, mens det ukrainske motangrepet fra 12. Azov-brigade ser ut til å ha mistet kraft. Russlands forsvarsdepartement hevdet 8. oktober å ha tatt kontroll over ytterligere 103 bygninger og rykket frem i de sentrale og nordlige delene av Dobropolje. Ved Liman er det fortsatt lite som tyder på at Operasjon Vivaldi har oppnådd gjennombruddet den skulle levere. Men den mest interessante utviklingen kommer lenger nord, i Kharkov-regionen.

Russland har publisert video av soldater i de nordlige delene av området som tidligere ble omtalt som en ukrainsk lomme, og det begynner å se ut som om denne lommen nå i praksis er ryddet. Samtidig brukes tunge glidebomber mot ukrainske stillinger ved Prikolotnoje sør for området, mens russiske styrker ser ut til å forberede videre operasjoner mot Velikij Burluk. Det russiske forsvarsdepartementet hevdet 8. oktober at styrkene fortsatte å presse sammen omringningen i nordøstlige Kharkov-region og samtidig kjempet om Prikolotnoje. Det rapporteres også om samtidige russiske bevegelser i Sumy- og Kharkov-regionene, noe som kan tyde på at det ukrainske forsvaret begynner å gi etter flere steder samtidig. Russland hevdet dagen etter å ha tatt Kijanitsa i Sumy-regionen og fortsatt presset i nordøstlige Kharkov.

Det er for tidlig å slå fast at dette skyldes broangrepene ved Kiev. Ukraina har fortsatt lagre og forsyningsbaser i nordøst, og fronten forsynes ikke fra én enkelt rute. Men det er vanskelig å ignorere timingen. Samtidig som trafikken over Dnepr blir vanskeligere, jernbanen angripes og lagre systematisk rammes, begynner problemene å vise seg nettopp i de områdene som ligger lengst øst og nordøst. Det russiske forsvarsdepartementet offentliggjorde 9. oktober også et angrep som skal ha ødelagt en bro over Oskol-elven i Kharkov-regionen. Hvis dette fortsetter, kan Kharkov-regionen bli det første stedet der virkningen av den bredere logistikkampanjen blir synlig på selve fronten.

Ingen vinterpause denne gangen heller

Det finnes fortsatt en forestilling om at Russland må nå sine mål før vinteren fordi operasjonene deretter stanser. Krigen så langt viser det motsatte. Det er høst- og vårgjørmen som gjør bevegelse vanskelig. Når bakken fryser, fortsetter offensivene. Bakhmut, Marinka, Avdijivka og flere andre større operasjoner fant sted gjennom vintermånedene.

Forskjellen denne gangen er at Ukraina går vinteren i møte med et energisystem under langt større press enn tidligere, samtidig som jernbane, broer, lagre og militærindustri rammes parallelt. Ukrenergo innførte 9. oktober nye nødutkoblinger som følge av skadene på kraftsystemet etter de russiske angrepene. Dersom Kievskaja-understasjonen til slutt settes permanent ut av drift, vil vinterens strømbrudd kunne bli av en helt annen karakter enn de midlertidige utkoblingene året før. Det gir Russland snarere et insentiv til å øke presset når kulden kommer enn til å redusere det.

Diplomatiet forsvinner mens presset øker

Samtidig finnes det stadig mindre tegn til at noen forbereder en politisk utvei. Dmitrij Peskov har sluttet seg til Marco Rubios vurdering av at Russland og Ukraina står langt fra hverandre, samtidig som Kreml avviser at et toppmøte er nært forestående. Det finnes fortsatt kontakter mellom russiske og amerikanske personer om fremtidig økonomisk samarbeid, men ingen reell fredsprosess. Amerikanske utsendinger møtte samtidig ukrainske representanter i Miami for å diskutere nye forslag og mulige rammer for en avtale. I Europa er det heller ingen tegn til at regjeringene er villige til å diskutere de russiske kravene som tidligere kunne dannet utgangspunkt for en avtale.

Det gjør utviklingen de siste dagene langt mer alvorlig enn enda en bølge av droneangrep skulle tilsi. Russland ser ikke ut til å bruke den militære fremgangen til å presse frem en rask forhandling. Tvert imot ser Moskva ut til å ha konkludert med at tiden arbeider i russisk favør, og at de kan oppnå mer gjennom fortsatt militært press enn gjennom et kompromiss nå.

Kiev står derfor foran en vinter der strømmen allerede svikter, metroen har stanset, broene kan rammes når som helst og fronten i nordøst viser tegn til å svekkes. Kievs egne myndigheter har beskrevet situasjonen etter de siste angrepene som så alvorlig at enkelte innbyggere er blitt anbefalt å vurdere midlertidig utflytting dersom de har muligheten. Vestlige regjeringer lover fortsatt støtte, men mangler i økende grad de konkrete systemene som trengs for å stanse utviklingen. Og mens alle venter på neste diplomatiske initiativ, fortsetter Russland å gjøre det som nå fremstår som deres egentlige strategi: ikke ett avgjørende slag, men en gradvis demontering av systemene som gjør det mulig for Ukraina å fortsette krigen.