Russiske jetdroner rammer hele Vest-Ukraina, Kiev har brukt opp Patriot-missilene og Brussel gir ingen nye penger

Jetdronene har nådd Vest-Ukraina

Natt til fredag og dagen før sendte Russland jetdrevne Geran-droner i store antall mot Vest-Ukraina. Ifølge Luftforsvaret var det 138 droner torsdag, 90 av dem jetdrevne, og 149 natt til fredag, 108 av dem jetdrevne. Målene var lagre, kjøpesentre, transformatorstasjoner og andre energianlegg i Volyn, Rivne, Ternopil og Lvov-regionen. 370 000 abonnenter i Volyn mistet strømmen, Lutsk ble stående mørkt, og i Kovel brant rundt ti lastebiler. Minst tre er meldt drept og 53 skadet over hele landet. Kiev hevder at rundt tre av fire jetdroner nå fanges. Bildene fra Lutsk, Rivne og Kovel tyder på noe annet, og ukrainske nedskytingstall har det ikke lenger vært grunn til å ta for god fisk.

Det avgjørende er rekkevidden. Vest-Ukraina ligger utenfor de hviterussiske reléstasjonene som styrer dronene i sluttfasen over Kiev, og så mange jetdroner så presist så langt vest krever en annen styring. Den mest sannsynlige forklaringen er Rassvet, det russiske svaret på Starlink. Systemet har 31 satellitter i bane, og 6. oktober viste selskapet bak, Bureau 1440, fram bakketerminaler som ifølge ISW kan gi økt rekkevidde og presisjon for langtrekkende droneangrep. Ukrainerne har publisert bilde av vrakrester med noe som ligner en Rassvet-mottaker, men presidentrådgiver Beskrestnov tviler selv på at gjenstanden er en satellittantenne. Bildet er ikke bevis. Alternativet er terrengfølgende navigasjon og autonom optisk målsøking, men den forklaringen passer dårlig på kjøpesentre.

Er teorien riktig, kan russiske droner nå treffe hvor som helst i Ukraina, enkeltvis eller i hundretall, og slagene de siste nettene ser ut som tester av systemet. Russerne tester alt grundig før full bruk, og alt tyder på at dette fungerte. Det er trolig bare et spørsmål om tid før samme teknikk settes inn mot Kiev og broene der, og strømforsyningen i hovedstaden er fortsatt kritisk.

Patriot-missilene er brukt opp

Samtidig melder CNN at Ukraina har brukt opp Patriot-missilene. Nesten ingen av de ballistiske missilene i det siste angrepet på Kiev ble avskåret, fordi det ikke fantes missiler. Washington Post meldte at Kiev hadde ti igjen 7. oktober. Luftforsvarets påstand om fire nedskutte missiler passer dårlig med det. Er den riktig, gikk de siste missilene med. USA har svært lite å avse, og lageret er anslått til rundt 800 av 2 300 etter forbruket i Gulfen. Ifølge CNN har dessuten Trump-administrasjonen truet med å stanse selve kanalen europeerne bruker for å kjøpe amerikanske våpen til Kiev.

Zelenskij sa i Brussel at Europa har nok avskjæringsmissiler til å komme gjennom vinteren, men han sa ikke hvor mange, og han kalte kravene «bare minimum». PAC-3 produseres ikke i Europa. Det handler ikke om vilje, men om ressurser. Fantes det tusenvis, ville Trump selv sendt dem.

Brussel: pengene er brukt opp

Zelenskij ba EU-toppmøtet om ytterligere 70 milliarder euro for 2027 og sa at krigen vil koste 155 milliarder. Belgias statsminister De Wever sa det rett ut før møtet: de 90 milliardene kommer til å ta slutt. Merz erkjente at pengene ikke rekker. Møtet endte uten vedtak, og lederne ba Kommisjonen om å legge fram alternativer. En europeisk diplomat sa at ingen nye penger eller våpen ble tilbudt. De frosne russiske midlene er på bordet igjen, og skulle uenigheten fortsette, kommer den ideen tilbake.

Trump: «ikke en god fyr»

Mens Zelenskij ber Europa om penger, mister han Washington. I Newsmax-intervjuet torsdag kalte Trump ham «ikke en god fyr å forhandle med», sa at han er vanskeligere å ha med å gjøre enn Putin, og kalte raffineriangrepene en skam. Trump mener at en eventuell avtale ikke blir med ham. Bruddet er neppe totalt, for Trump har vært her før og gjør vanligvis opp igjen, men han vil ikke strekke seg etter ekstra missiler eller penger.

Det som gjør kranglingen merkelig, er at Zelenskij hadde en utvei. Wall Street Journal melder at senatorene Wicker og Cramer la fram et forslag under besøket i Kiev 9. oktober: hundre dagers stans i raffineriangrepene mot at Starlink-dekningen utvides 300 kilometer inn i Russland. Zelenskij skal ha svart at han ville tenke på det. I praksis avslo han, for raffinerisøylene gir avisoppslag og penger fra givere, mens angrepene ikke har gitt økonomisk krise eller protester i Russland, bare en dyr operasjon som forsterker budsjettunderskuddet og gir Russland en unnskyldning for de kraftigere slagene.

Starshield-begrensningen kom ifølge Reuters fra Det hvite hus, men en høytstående amerikansk tjenestemann sier at presidenten aldri ba om den. Kiev sier tjenesten ikke er fullt gjenopprettet. Mye av historien om kuttet etterretning er etter vår vurdering bygget opp av Zelenskij selv i striden med Trump. Og selv om amerikanerne har hatt eller har tilbakeholdt noe, endrer det lite. Ukraina har ingen praktisk evne til å stanse ballistiske eller hypersoniske missiler.

Fronten

I Kharkov-sekken melder det russiske forsvarsdepartementet at Nefedovka og Tsjornoje er tatt. De to landsbyene var der ukrainerne hadde størst sjanse til å bryte ut, og fallet deres setter i praksis punktum for det. Gruppe Nord skal deretter mot Velikij Burluk, og videre mot Izjum og Balaklija og forsyningsrutene til Slavjansk og Kramatorsk. Departementet melder dessuten at 12 bygder ble tatt i løpet av uken.

I Dobropolje meldte departementet om 31 bygninger siste døgn, mot 286 og 142 de to foregående døgnene. Garnisonen er ifølge russiske kilder splittet. Fallet kan bli kunngjort snart.

Ved Liman sa Biletskij 14. oktober at Operasjon Vivaldi er avsluttet, og han lover at det vil komme Wagner og Bach. Kiev hevder 277 kvadratkilometer og 16 landsbyer, men det er noe annet enn å ha nådd operasjonens mål. Regntiden gjør nye offensiver vanskelige, og Gruppe Nord nærmer seg ryggen deres. Vi leser avslutningen som en nedtrapping, ikke som en seier.

Svartehavet og Kaliningrad

I Svartehavet er minst fem handelsskip rammet av droner utenfor Bulgaria og Romania de siste ti dagene, og minst 23 sjøfolk er omkommet. En NATO-kilde sier ifølge Reuters at dronene var av russisk opprinnelse. Russland har ikke tatt ansvar, og Romanias president sier det er for tidlig å peke ut noen. Bulgarias statsminister mener at Ukraina ikke har noen åpenbar grunn til å senke skip i egne farvann.

Samtidig har Zakharova gjentatt at ethvert væpnet angrep på Kaliningrad vil møtes med et «svidende» svar med alle midler, og at krigen blir svært kort. Hun peker på at Polens generalstab skal ha planer om forebyggende presisjonsangrep, og på tale fra NATO-sjefen 12. oktober. Advarselen kommer etter uttalelser fra de baltiske landene om gassrør og blokade. Vi håper at den tas på alvor denne gangen.