//Putin beordrer luftkrigen videreført, Gerasimov melder Dobropolje tatt og Trump fritar Russland for nye sanksjoner
Redaksjonell kollasj med Putin og Gerasimov ved et militært kart, dronesvermer over brennende ukrainsk infrastruktur, russiske soldater i ruiner, ødelagt jernbane og oljeinstallasjoner, samt Trump med dokumenter foran Capitol.
Putin beordrer luftkampanjen videreført mens Russland melder nye fremskritt ved Dobropolje og langs Donbass-fronten, samtidig som Trump fritar Russland fra de nye sanksjonene. Illustrasjon: AI-generert.

Putin beordrer luftkrigen videreført, Gerasimov melder Dobropolje tatt og Trump fritar Russland for nye sanksjoner

Daglig nyhets-oppsumering: 17.10.2026

Luftkrigen fortsetter

Fredag besøkte Putin et kommandopunkt for den felles gruppen av styrker, der Gerasimov la fram status. Han meldte at Russland har gått over til systematiske angrep på energianlegg, broer av strategisk betydning, jernbane og datasentre. Putin svarte at massive og koordinerte angrep på militærindustri og logistikksentre skal fortsette, og knyttet dem til Kievs angrep på russisk industri og energi.

Meldingen skyter spekulasjonene om en avtale om å stanse luftkrigen i senk, enten med Trump eller med Zelenskij. Slik avtale har aldri gitt mening. Luftkrigen er der Russland har overtaket, og den er avgjørende for å vinne krigen. Broangrepene er dessuten ikke gjengjeldelse, men en del av planen. I 2022 hadde Russland ikke missilene, dronene og presisjonsbombene som skulle til for å kutte ukrainsk logistikk. Nå finnes de i store mengder, sammen med satellitt- og droneovervåkning på et nivå som den gang ikke fantes, og Rassvet.

Dobropolje og kjelen ved Druzjkovka

Gerasimov meldte at Gruppe Senter har tatt Dobropolje, og at Gruppe Sør har tatt Aleksejevo-Druzjkovka, kommet inn i sørøstlige og sørvestlige Druzjkovka og nådd utkanten av Kramatorsk. Han meldte i tillegg Serhijivka, Velyka Mykhajlivka og Malokaterynivka sør for Zaporozje. Kievs generalstab kaller dette løgn og manipulasjon.

Mye tyder på at Dobropolje er tatt. Forsvarsdepartementet utelot byen fra bulletinen like før kunngjøringen, og at russiske soldater ikke viser flagg i de nordlige og nordvestlige bydelene sier lite, for ukrainske droner er fortsatt aktive der og hvert flagg koster liv. Aleksejevo-Druzjkovka har russerne vært inne i siden Konstantinovka falt, og forsyningene til garnisonen har lenge vært svært vanskelige. Stemmer meldingene, står de ukrainske styrkene på sørflanken av Slavjansk–Kramatorsk-området overfor en operativ krise og mulig omringing.

Mest omstridt er påstanden om at russerne står fem kilometer fra Zaporozje. Kart og ISW gir 11–12 kilometer, og Russland har ikke vist bilder. Tettbebyggelsen sør for byen kan forklare avviket, og ukrainske droner når stedet uten problemer, noe som også forklarer hvorfor soldatene ikke viser flagg. Fremrykningen er uventet og usikkerheten reell, men den er ikke utenkelig, ettersom ukrainerne trolig har samlet styrkene om broene i selve byen.

Gerasimov meldte også at hele Kharkov-sekken er ryddet. Gruppe Nord rykker nå mot Velikij Burluk, og etter at den faller, ventes den videre sørover mot Izjum og Balaklija for å knytte seg til Gruppe Vest. Da vil Slavjansk og Kramatorsk kunne bli omringet. Operasjon Vivaldi er ifølge Gerasimov slått tilbake, og Russland går snart til motoffensiv ved Liman. Offensiven ser ut til å ha vært en dårlig idé fra begynnelsen, og den har overstrukket de ukrainske styrkene. Biletskij og Prokopenko er ikke profesjonelle offiserer, og Azov-enhetene brukes nå som en brannbil som sendes fra krise til krise. Det endte 47. brigade i 2023 med.

Jetdronene kom tilbake til vest

Natt til lørdag sendte Russland 332 droner, 31 av dem jetdrevne, og i tillegg Iskander-M/KN-23, Kh-22/32 og fire Kalibr, med treff på Zaporozje og Kryvyj Rih. Luftforsvaret hevder 293 nedskutt eller forstyrret, men ingen av de ballistiske missilene ble stanset. Det er ikke publisert bilde av én eneste nedskutt jetdrone, og luftvernet over Vest-Ukraina var etter alt å dømme fraværende. Enkelte Geran-5 skal være registrert med 850 kilometer i timen, i tråd med den nye motoren.

Rassvet-forklaringen står fast. Mye tyder på at systemet er i drift, og strømbruddene i Kiev, Volyn og andre oblaster viser at slagene sitter. Telegraph melder, med fire kilder, at Musk selv foreslo begrensningen av Starlink for Trump. Det passer med inntrykket av at Rassvet har gjort Musk nervøs for å gi Kiev fri bruk av Starshield. Flere angrep på broene og på Kievs transformatorstasjoner er varslet.

Zelenskij i Brussel: 155 milliarder og 20 millioner flyktninger

Zelenskij sa at krigen vil koste 155 milliarder euro neste år, og ba EU om 70 milliarder utover det som allerede er avtalt. Spørsmålet ingen i Brussel stiller, er hvorfor Russland vinner for en brøkdel av summen. Hva pengene egentlig brukes til, er et annet spørsmål som blir stående ubesvart. EU finner neppe 155 milliarder, men Zelenskij får trolig mye mer, og pengene forsvinner i et bunnløst hull.

Han advarte også om at 20 millioner ukrainere kan komme til Europa hvis Ukraina faller. Det finnes ikke offentlig dokumentasjon for beregningen bak tallet, siden mellom 20 og 25 millioner bor i Kiev-kontrollert område. Faren for en flyktningestrøm er likevel reell. Løsningen ligger åpen, men ingen foreslår den: en europeisk delegasjon til Moskva for å forhandle om fred.

Zelenskij sa at Starlink ikke er fullt gjenopprettet, og at Kiev fortsatt avhenger av amerikansk varsling om ballistiske missiler. Han la til at Ukraina ikke er en prioritert mottaker nå, siden de fleste Patriot-missilene går til Midtøsten. Uten luftvern gjør et varsel liten forskjell, og tiden er aldri nok til å evakuere i stor målestokk.

Trump fritar Russland for de nye sanksjonene

Fredag undertegnet Trump en ordre som fritar for alle operative deler av Graham-loven som gjelder Russland. Det gjelder tollsatser på opptil 500 prosent på russiske varer og 100 prosent på de fem største kjøperne av russisk olje og gass. Han har sendt Kongressen en erklæring om at fritaket er i USAs nasjonale interesse, og loven gir ham selv adgang til det. Putins utsending Dmitrijev kalte det «historisk», Zelenskij kalte det «feil», og Blumenthal fordømte det.

Fritaket er logisk i en tid med dieselmangel, stigende inflasjon og gassunderskudd i Europa. Toll på verdens største energieksportør, og på India, Kina og Tyrkia som kjøper fra den, ville ha rammet verdensøkonomien hardt. Det mest påfallende er at loven i det hele tatt ble vedtatt.