Luftkrigen rammer begge land: Russland svekker Ukrainas energi og industri, Kiev svarer mot St. Petersburg

Russland slår mot strøm og industri

Natt til lørdag traff seks ballistiske missiler Zaporizhstal, det femte angrepet på stålverket siden august. Det russiske forsvarsdepartementet melder i tillegg treff på en metallfabrikk i Kryvyj Rih, en transformatorfabrikk i Zaporozje og en transformatorstasjon i Zjitomir. Ukrainas energidepartement oppgir angrep mot energianlegg i ti regioner og at strømmen er gjenopprettet for over en halv million forbrukere. Zelenskij sier at Russland den siste uka har angrepet energisektoren 76 ganger, med nesten 2 700 droner, 1 700 glidebomber og 66 missiler, de fleste ballistiske. Tallene beskriver en kampanje, ikke enkeltangrep.

Tyngdepunktet har flyttet seg vestover. De to siste nettene har jetdrevne Geran-droner rammet transformatorstasjoner, lagre og datasentre i Volyn, Rivne og nabooblastene, og det er gjennom stasjonene her at strømmen fra atomkraftverkene i Rivne og Khmelnytskyj og importen fra Europa må føres. Rammes de, kan nettet strupes over hele landet uten at flere kraftverk må treffes. At droner i slikt antall kan lete etter mål i Vest-Ukraina, forutsetter styring langt utenfor rekkevidden til reléstasjonene i Hviterussland, og mye tyder på at Rassvet bidrar. Ingen av partene har bekreftet det, men selskapet bak viste 6. oktober fram bakketerminaler som ifølge ISW kan gi økt rekkevidde og presisjon.

I Kiev har strømbruddene blitt nærmest permanente, selv om Russland de siste dagene har rettet mesteparten av slagene andre steder. Radaen har innkalt ordfører Klitsjko for å svare for byens vinterforberedelser. Han styrer verken transformatorstasjonene eller luftvernet over landet, og som politisk rival av Zelenskij er han trolig en bekvem syndebukk. I Zaporozje var veien over demningen ved DneprHES stengt hele lørdagen. Myndighetene oppgir veiarbeid som grunn, og stengingen ble varslet kvelden før angrepene. Hva missilslagene mot byen har gjort med adkomstene, er ikke dokumentert.

Kievs svar: over tusen droner mot Russland

Natt til søndag sendte Ukraina over 1 000 droner mot Russland, blant annet mot mål i Moskva og St. Petersburg. I St. Petersburg ble Petersburg Oil Terminal, Ruchyi-depotet, et datasenter for VK, et Ozon-lager og en bro truffet. Guvernøren melder om én drept og fem skadde, og rundt 20 000 mistet strømmen i Leningrad-regionen. VK sier at tjenestene er i drift. Det ukrainske dronefirmaet Fire Point hevder at en av dets FP-1-droner ble brukt mot terminalen.

Resultatet står trolig i dårlig forhold til innsatsen. Selv med moderate priser per drone kommer regningen opp i titalls millioner dollar, i en tid med akutt budsjettkrise i Ukraina og i hele EU. Angrepet kom dessuten til tross for presset fra Trump om å stanse raffineriangrepene, kort tid etter at han kunngjorde energivåpenhvilen. For Trump ser Zelenskij nå ut til å trosse ham åpent, noe som kompliserer hans forsøk på å forhandle med Russland. Putin har på sin side sagt at slagene mot Ukraina skal fortsette, og nye store russiske angrep er trolig allerede planlagt. Slike angrep legges opp lenge i forveien, og de fortsetter uansett hva Ukraina gjør.

Starlink-striden

Samtidig fortsetter striden om Starlink. Zelenskij sier at begrensningen på 161 kilometer i timen fortsatt gjelder i Ukraina, men ikke i EU, der ukrainske soldater testet terminalene fredag. Han kaller det en «planlagt operasjon». Utenriksminister Rubio sier at USA ikke har hatt noen rolle i beslutningen og at han er usikker på om Zelenskij vet hva han snakker om. Musk mener at det er militæret og presidenten som bestemmer, mens Rubio sier at Starshield ikke er tilgjengelig for Ukraina i det hele tatt. Washington, Musk og Kiev gir tre ulike svar.

Enten har amerikanerne tatt en beslutning de ikke vil stå ved, eller så bruker Kiev saken til noe annet. Mye tyder på at den også fungerer som en forklaring på det som nå skjer på fronten, hvor russiske og ukrainske beskrivelser av frontlinjen spriker kraftig. En fortelling om amerikansk svik er lettere å selge enn en om fall i Donbas.

Dobropolje og veien mot Druzjkovka

Gerasimov meldte fredag at Dobropolje er tatt, og etterretningssjefen i 110. brigade sier til TASS at en ukrainsk styrke på rundt 2 000 mann ble innesperret og ødelagt. Ifølge ham sendte Kiev først 1 300 soldater og måtte forsterke underveis. Han opplyser også at nesten 500 dronemannskaper var plassert i og rundt byen, at halvparten ble drept og at resten forlot stillingene. Pusjilin mener at fallet avskjærer ammunisjonsforsyningene til Kramatorsk. Kievs generalstab avviser at byen er tatt. Dette er russiske opplysninger.

Russiske militærbloggere beskriver et mønster som passer med et mannskapsproblem. Aleksejevo-Druzjkovka, sørligste punkt i Slavjansk–Kramatorsk-området, skal ha falt fordi den ukrainske kommandoen flyttet tropper til Dobropolje, og landsbyen Velyka Mykhajlivka skal ha falt av samme grunn til en kosakkenhet. Dobropolje hadde før krigen 28 000 innbyggere, Aleksejevo-Druzjkovka 8 000, så valget var ikke vanskelig å forstå. Det viser likevel at Ukraina må flytte mannskaper fra sted til sted, mot en stadig sterkere motpart som har overtaket i luften og med droner. Den eneste av byene som ikke er meldt tatt, er Druzjkovka, som trolig blir neste mål.

Lenger nord er Kharkiv-sekken meldt ryddet, og Gruppe Nord ventes nå mot Velikij Burluk, som skal omringes fra flere kanter og deretter knyttes til Gruppe Vest. Målet er Izjum, en jernbane- og veiknutepunkt rett nord for Slavjansk, og Balaklija, som dekker Izjums vestre flanke. Faller Izjum, blir Liman og Svjatohirsk uholdbare. Når slaget begynner, er uklart. Slammperioden, rasputitsa, kan gjøre at russerne venter, men fremrykningen ventes å fortsette gjennom høsten og vinteren, og det er trolig målet å nå Izjum før våren. Ukrainerne bygger forsvar der i hast, men med to grupper som nærmer seg, svikt i logistikken og strømbrudd er det uvisst om byen kan holdes slik den ble i mars 2022.

I Zaporozje melder Gerasimov at Malokaterynivka rett sør for byen er tatt. Russiske militærbloggere sier at fallskjermjegere krysset elven, og at ukrainske stillinger kollapset etter tapene i de tidligere motoffensivene, mens enheter ble flyttet mot Orekhov. ISW anslår at russiske styrker står 11–12 kilometer fra selve byen, ikke fem. Missilslagene mot Zaporozje de siste dagene ser ut som en ny runde med forberedelser.

Frankrike brenner

Mens krigen fortsetter, er Europa ikke rolig. Lørdag ble protestene mot levekostnadene i Frankrike voldelige i flere byer, og over 2 400 er arrestert. I Limoges satte maskerte demonstranter fyr på rådhuset fra 1800-tallet, og prefekten sier at taket har falt sammen og to tredjedeler av fasaden er borte. Macron sier at det ikke er plass for vold i Frankrike, og Le Pen advarer om en trussel mot demokratiet.

Protestene er neppe store nok til å velte staten eller tvinge Macron til å gå av. Det gir Le Pen og Rassemblement National et politisk argument frem mot neste års presidentvalg, siden hun hevder at hun kan gjenopprette orden. Samtidig øker de elitenes usikkerhet over hele Europa, i en situasjon der regjeringene bruker mer oppmerksomhet på Ukraina enn på egne problemer, og med planer om å sende britiske og franske tropper til Ukraina etter en eventuell våpenhvile.

Bildet som tegner seg, er at Russland holder tempoet oppe både i luften og på bakken, mens Kiev har blitt avhengig av beslutninger i Washington det ikke kan påvirke, og Europa har nok med seg selv.