Kiev roper om varsler som uteble, mens Russland sliter ned strøm, broer og jernbane

Varselet som uteble

Natt til tirsdag traff russiske ballistiske missiler Kyiv. President Zelenskyj sa at Ukraina ikke fikk noe varsel fra «partnere» før fem missiler rammet sivil infrastruktur. Han nevnte ikke USA ved navn, men utspillet kom samtidig som det gikk rapporter om at Washington hadde truet med å stanse etterretningsdelingen. Utenriksminister Sybiha svarte samme dag at etterretningssamarbeidet med USA fortsetter, og at alarmen kom sent på grunn av våpentypen. Luftforsvarets talsmann Jurij Ihnat sa at slikt har skjedd før. Presidentens rådgiver Serhij Beskrestnov advarte mot forhastede konklusjoner og minnet om at partnernes tjenester ikke alltid fanger opp oppskytinger av S-400. Trump sier at USA fortsatt deler etterretning.

Mye taler altså for en teknisk svikt og ikke for en amerikansk avkobling. Men utspillet kommer midt i en åpen strid med Washington, og Financial Times har meldt at amerikanske tjenestemenn truet med å stanse delingen hvis Kyiv fortsetter å angripe russiske raffinerier. Poenget er uansett det samme. Missileksperten Fabian Hoffmann påpeker at Europa bare i meget begrenset grad kan erstatte amerikansk tidlig varsling. En betydelig del av Ukrainas tidlige varsling mot ballistiske missiler avhenger av det USA og andre NATO-land velger å dele.

Dieselavtalen og en våpenhvile ingen har sett

Bakgrunnen er en uke med brutal diplomati. Fredag kunngjorde Trump en avtale med Putin som åpner for russisk dieseleksport til tross for sanksjonene. Samtidig krevde han at Kyiv slutter å bombe russiske raffinerier, og han ba om at Zelenskyj byttes ut. Søndag erklærte Trump en «energivåpenhvile» uten vilkår, tidsplan eller kontrollmekanisme. Ingen av partene hadde forhandlet den frem.

Zelenskyj svarte at Ukraina er med hvis Russland er det. Han la til at han kan holde valg mot 60 dagers full våpenhvile, og foreslo en egen «dieselavtale» med USA. Kreml avviste det og tilbød én dags stans på selve valgdagen. Ukraina sier at 19 regioner ble angrepet på to dager. Våpenhvilen eksisterer foreløpig bare på Truth Social.

Broer, strømlinjer og lokomotiver

Om morgenen 13. oktober rammet russiske glidebomber Dnepr. Regionsledelsen melder om skader på et «transportinfrastrukturobjekt», boligblokker og biler, og én skadd. Hvilket objekt det gjelder er ikke oppgitt offisielt. Mønsteret er likevel gjenkjennelig. Russland begynte 1. oktober å slå mot Kievs Dnepr-broer, og 6. oktober ble en bro i Zaporozje truffet. Ukrainske eksperter har pekt på at droner alene ikke kan ødelegge slike broer og at det kreves kraftigere våpen. Glidebomber fra fly er nettopp det. At det russiske flyvåpenet nå opererer så nær Dnepr kan tyde på at luftvernet er trukket tilbake mot hovedstaden. Dnepr er en av to hovedårer for forsyningene til Donbas.

I Kyiv er strømmen kritisk. Nødavstengninger har kommet i bølger siden begynnelsen av oktober. Ordfører Vitalij Klitsjko sier at byen har gått over i «overlevelsesmodus», og han råder dem som har familie utenfor byen til å vurdere å reise midlertidig. Full evakuering vil han ikke be om.

Jernbanen går samme vei. Ifølge Ukrzaliznytsia var 533 av selskapets lokomotiver skadet per 20. september. I tillegg kommer 75 lokomotiver som tilhører private selskaper. Kyiv ber nå europeiske land med samme sporvidde om erstatninger. Hver skadde eller ødelagte maskin presser sivile tog og kornforsendelser, og når toga uteblir, blir veiene eneste utvei. Det setter igjen press på Ukrainas drivstofflagre.

Fronten: Nikolske og Dobropolje

Det russiske forsvarsdepartementet meldte 12. oktober at landsbyen Nikolske i Zaporozje-regionen er tatt av marineinfanteri fra 40. brigade. De opplyser at et forsvarsområde på rundt 13 kvadratkilometer er under kontroll og at mer enn 200 bygninger er ryddet. Det er russiske opplysninger.

Viktigere er Dobropolje. Departementet melder at stormgrupper fra 51. armé overtok 286 bygninger i løpet av ett døgn, deriblant tre produksjonsanlegg, og at opptil 65 ukrainske soldater er uskadeliggjort. Dagen før var tallet 216 bygninger. Tempoet øker, og kampen om byen ser ut til å nærme seg avgjørelsen. Faller Dobropolje, åpner det for en russisk omgåelse av Slavjansk–Kramatorsk-området fra vest.

Houthi-krisen som kan velte oljemarkedet

Det som uroer Washington mest, er likevel Saudi-Arabia. Houthiene traff 10. oktober flyplassen i Riyadh, og angrepet kostet minst 13 mennesker livet og skadet over 300. Tirsdag slo den saudiledede koalisjonen mot et oljeanlegg i Sanaa. Houthiene erklærte Aramco-anlegg for legitime mål og traff en administrasjonsbygning ved Aramco-hovedkvarteret i Dhahran, som tok fyr. Ingen ble skadet. Flere store flyselskaper har stanset flygninger til landet.

Ifølge Wall Street Journal flytter kronprins Mohammed bin Salman seg mellom bunkersikrede palasser, omgitt av håndplukkede livvakter, og kongedømmet begynner å gå tomt for avskjæringsmissiler. USA har så langt holdt igjen med militær hjelp, og Tyrkia har avvist en offensiv rolle. Trump sier at han «kanskje» ber Erdogan gripe inn.

Andre er allerede i bevegelse. Iran har tilbudt seg som mekler, og Putin ringte tirsdag presidenten i De forente arabiske emirater for å drøfte utviklingen i Midtøsten. Brent-oljen sluttet mandag på 106,65 dollar fatet. Treffes saudiske oljeanlegg på en måte som tar måneder å reparere, forlenges energikrisen. En intern krise i Riyadh ville gjøre den enda verre.

For Kyiv er konklusjonen ubehagelig. USA har hendene fulle i Gulfen, og Ukraina kan ikke regne med hjelp hvis fronten, kraftnettet og jernbanen svikter samtidig.